Tegnspråklige barn i Norge er i en uholdbar språksituasjon

Språkrådet har gjentatte ganger påpekt for relevante myndigheter at tilbudet til tegnspråklige døve er mangelfullt. Nedleggingen av de statlige skolene for døve og hørselshemmede (tegnspråkskolene) medførte at ansvaret for opplæring i og på tegnspråk nå ligger på den enkelte skolen. Vi ser at dette i praksis fungerer svært dårlig. Barna det gjelder, får som regel ikke den opplæringen de har krav på, og de blir berøvet muligheten til å utvikle sitt eget språk. Barna lider under å mangle et språk de kan kommunisere direkte og uanstrengt med andre på, og de risikerer å bli fratatt utdannings- og arbeidsmuligheter livet ut. Dette er en tragedie for hvert enkelt barn, som ikke får tilgang til språket sitt, og det er en fallitterklæring for Norge siden det er i strid med vedtatt politikk.

Norsk tegnspråk er et selvstendig språk og må også fullt ut behandles som det av utdanningsmyndighetene. Tegnspråk er ikke et spesialpedagogisk hjelpemiddel som man kan lære gjennom ukentlige 30–45 minutters fjernundervisningsøkter. Språk tilegnes i interaksjon med andre fra man blir født. Retten til språk er en menneskerett, og den gjelder selvsagt også norsk tegnspråk.

Språkrådet mener Kunnskapsdepartementet snarest må etablere gode tegnspråklige opplæringsarenaer i alle regioner. Da kan tegnspråklige døve og hørselshemmede oppleve tegnspråklig felleskap og naturlig språklig samhandling som andre i samfunnet. Slik kan vi sørge for at alle barn får lik rett til skolegang og utdanning.