Språklig signalfeil

Debattinnlegg i Aftenposten
Av Erik Ulfsby, styreleder i Språkrådet

Så seint som i oktober i fjor tok NSB og Snøhetta kontakt med Språkrådet om et mulig navneskifte. I møtene som fulgte den første kontakten, gjorde Språkrådet rede for retningslinjer og generelle råd som gjelder når statlige eller statseide virksomheter vurderer navneskifte, og NSB gjorde rede for behovet de mente virksomheten hadde for å skifte navn. I forlengelsen av møtene kom NSB med en skriftlig henvendelse, der de bad om en konkret vurdering av navnet Vy. Språkrådets svar til NSB var todelt. Det primære rådet var at virksomheten burde holde fast ved navnet NSB, enten som forkortelse eller med forkortelsen selv som eneste navn. Slike råd gir Språkrådet svært sjelden, men vi mener det er et mulig alternativ i dette helt spesielle tilfellet. Grunnen er at NSB er innarbeidet som virksomhetsnavn gjennom 135 år. Som navn er det svært godt kjent i alle deler av befolkningen, og det har dessuten en klar kulturhistorisk verdi for det norske fellesskapet.

Navn må være beskrivende

Språkrådets subsidiære råd til NSB var å finne et mer beskrivende navn enn Vy. Språkrådets vurdering var og er at Vy ikke oppfyller kravene om at navn som springer ut av fellesskapet, må gi befolkningen klar informasjon om hva virksomheten driver med. Både det primære og det subsidiære rådet er i tråd med Språkrådets retningslinjer og generelle råd på området, og de springer ut av den offentlige språkpolitikken, slik Stortinget har vedtatt den.

11. januar 2019 tok NSB ny skriftlig kontakt med Språkrådet for å be om en revurdering av rådene våre. De mente Språkrådet ikke hadde forstått og tatt hensyn til NSBs behov for et merkevarenavn som selskapet selv kunne fylle med nytt innhold. I svar av 30. januar opprettholdt Språkrådet sine opprinnelige råd, ut fra den offentlige språkpolitikkens krav til et klart språk som sikrer borgerne god informasjon om hva som er statens tjenester.

Språkrådets autoritet svekkes

Den massive medieoppmerksomheten i disse navnesakene viser at saken har stor offentlig interesse. I løpet av de to første timene etter at navneskiftet fra NSB til Vy var blitt kjent, tok samtlige store medieredaksjoner i Norge kontakt med Språkrådet. Det første døgnet omtalte norske medier Språkrådets syn på navneskiftet til sammen mer enn 100 ganger. Offentligheten oppfatter Språkrådet som autoritativt i språkspørsmål, og det er tydeligvis klare forventninger om at Språkrådet skal uttale seg. Samtidig blir det svært synlig at Språkrådet ikke blir lyttet til. Dette setter rådet i en vanskelig situasjon. Styret i Språkrådet ser svært alvorlig på at rådets stadige nederlag i navnespørsmål svekker respekten for Språkrådets faglige autoritet. Det får følger for rådets andre arbeidsområder og gjør det stadig vanskeligere å sikre gjennomføringen av en helhetlig norsk språkpolitikk.

Uheldige navnevalg får konsekvenser

Vy og en rekke andre uheldige valg av navn på offentlige virksomheter de seinere åra er altså gjort i strid med Språkrådets tilrådinger og på tvers av den vedtatte norske språkpolitikken. Det samme gjelder svært uheldige valg av navn på flere nye fylker og kommuner. Stadig flere av disse nye navnene minner mer om revynumre enn om gode og opplysende navn for befolkningen. Det er ille, fordi slike navneskifter svekker identitet og røtter.

NSB og kommersielle røster hevder at støyen snart er glemt, og at vi venner oss til nye navn. Jeg og resten av styret i Språkrådet ser det ikke slik. Vårt inntrykk er at folk har gitt opp, at en konsulent- og reklamebransje med sterke egeninteresser har tvunget statens språkpolitikk i kne, og at det begynner å bli for seint å reise seg. Vår oppfordring til samferdselsministeren som NSBs generalforsamling er å sette foten ned for dette navneskiftet 22. mars. Det ville være en viktig og helt nødvendig markering av at et navn på en statlig eid virksomhet bør være mer enn en innholdsløs merkelapp.