Digitalisering på leirføtter

Kronikk i Computerworld
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

I Computerworld 27. september skriver Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene, at koordinering av sentrale begreper og terminologi i forvaltningen er en forutsetning for å lykkes med å digitalisere, forenkle og modernisere offentlige tjenester. Det er helt riktig. Men for at begrepene skal kunne brukes til alt vi trenger dem til, må hele forvaltningen følge de samme retningslinjene i begrepsarbeidet. Slik er det dessverre ikke i dag.

Terminologisk håndverk

Skal informasjon deles enkelt mellom ulike organisasjoner, er det nødvendig å sikre gode, enhetlige definisjoner av begrepene som brukes. Disse må defineres slik at de blir meningsfulle for både menneske og maskin. Gode data krever presist språk.

Det å lage gode definisjoner er imidlertid ingen enkel sak. Det vet alle som har sittet rundt et bord og diskutert faglige finesser og arbeidet med formuleringer. For det første krever det innsikt i faget eller forvaltningsområdet begrepene tilhører. Men det er ikke nok. Man må også ha innsikt i terminologifagets metoder og ha gode verktøy for å analysere begreper og skrive entydige definisjoner. Godt terminologisk håndverk er en forutsetning for å lykkes med digitalisering og utvikling av nye brukertjenester i det offentlige.

Språkrådet er det nasjonale samordningsorganet for terminologi i Norge. Vi ser at altfor mange organisasjoner sitter på gjerdet og venter med å rydde i sine egne begreper. Hos de organisasjonene som har utviklet begrepslister, ser vi at kvaliteten på resultatet er varierende. Skal det bli enhetlig og godt, må kompetanse i begrepsarbeid prioriteres høyere hos de ulike organisasjonene. Noen har ansatt medarbeidere med en slik kompetanse, og det er smart og langsiktig tenkt. For uklare definisjoner skaper ikke bare fare for misforståelser. De gir også dårlige og utrygge data. Data kan tolkes ulikt, med de konsekvenser det innebærer, om man baserer seg på hjemmesnekrete definisjoner.

Hvorfor begrepslister?

Gode begrepslister er en viktig ressurs ikke bare for fagfolk i forvaltningen, men for hele samfunnet. Vi har alle bruk for gode ordlister å slå opp i for å finne en felles definisjon av vanskelige ord og faguttrykk. Dessuten gir fyldige begrepslister helt nye muligheter for språkteknologiske løsninger, ikke minst automatisk maskinoversettelse. EUs storsatsing på maskinoversettelse, eTranslation, baserer seg på begrepslister som et av flere støtteverktøy. Oversettelsesprogrammet blir integrert i flere felleseuropeiske brukertjenester, for eksempel forbrukerklagesystemer. Det betyr at du kan klage på leiebilen i Italia eller hotellrommet i Nederland ved å henvende deg på norsk til italienske eller nederlandske forbrukermyndigheter. Svaret vil også komme på ditt eget språk, og i den målformen du ønsker. Språkrådet samarbeider med blant andre Nasjonalbiblioteket for å gjøre så mange begrepslister som mulig fritt tilgjengelige for språkteknologisk bruk.

Det er først når vi gjør et solid arbeid med digitaliseringens språklige grunnmur, at vi kan få en slik ekstra nytteverdi av arbeidet. Om vi skal forenkle og modernisere offentlig sektor, kommer vi ikke utenom det.

Språkrådet holder kurs i terminologifagets metoder og bistår med kompetanse- og erfaringsoverføring. Vi gir også råd når organisasjoner skal sammenstille overlappende begrepsapparat, og eventuelt på sikt harmonisere dem. Sammen med blant andre Brønnøysundregistrene og Difi er vi med på å lage standarder og verktøy som skal hjelpe alle med å komme i gang med dette viktige arbeidet. Det vil kunne brukes og gjenbrukes i ny teknologi som skaper enda flere gevinster.