Språk forstyrrer ikke språk

Per Anders Madsen peker i en kommentar i Aftenposten 14.9. på skolens opplæring i to målformer som en årsak til nordmenns angivelig nonsjalante innstilling til rettskrivning. Det er det ikke grunnlag for.

I en kronikk i VG kastet Sanna Sarromaa nylig lys over vanlige skrivefeil. Feilene Sarromaa viste til, gjelder skriveregler som bokmål og nynorsk har felles. Opplæring i to målformer kan neppe få skylden for særskrivningsfeil, feil bruk av «og» eller «å» osv. 

Madsen synes å anta at svake rettskrivningskunnskaper skyldes at sidemålsopplæringen stjeler tid fra hovedmålsopplæringen. Språkrådet kan dele bekymringen for at norskfaget er blitt overfylt. Men vi har hatt sidemålsopplæring i Norge i over 100 år. Sidemålet er ikke årsaken til den moderne tidsklemma i norskfaget. 

Å svekke sidemålet er en bakvendt løsning dersom formålet er å styrke språkmestringen. Vi har mer enn antakelser å ty til når det gjelder effektene av å lære to målformer. Forskning tyder på at når elever lærer å skrive både bokmål og nynorsk, får de de samme gevinstene som andre tospråklige: mer språkbevissthet og forståelse for språklig variasjon. Slikt er for verdifullt til å hive på båten. 

Publisert i Aftenposten 26.9.2014