Språk er samfunnsansvar

I vår tid trenger språkbruk i arbeidslivet større omtanke enn før. Flyktninger skal integreres og kunne komme i arbeid. Vi får mange arbeidssøkere fra andre deler av EØS-området, og særlig kompetente arbeidstakere hentes inn fra en lang rekke land. Teknologien stiller nye krav til skriftlige ferdigheter i jobber der det tidligere var nok å kunne kommunisere muntlig. Det er dette som er bakgrunnen når Oslo universitetssykehus og Språkrådet i dag arrangerer konferansen «Sykehuset, samfunnet og språket».

Språk i næringslivet og arbeidslivet

God og effektiv kommunikasjon er en forutsetning for å få løst alle små og store oppgaver på en arbeidsplass. I møtet med omverdenen slår begripelig språk ut i godt omdømme. Internt bidrar godt språk til at ansatte sparer tid ved at misforståelsene blir færre.

Mange virksomheter har i dag et personale med ulike morsmål og er avhengig av dialog med et flerspråklig publikum. Flerspråklighet er uten tvil en stor ressurs. Flerspråklig kompetanse er en opplagt fordel for enhver virksomhet som har kontakt med kunder og brukere med ulik språkbakgrunn.

Men det kan også knytte seg utfordringer til det å ha et personale med mange ulike morsmål. Dette kan gjelde i kommunikasjonen med kunder, leverandører, myndigheter og offentligheten eller handle om valg av språk i forskning og annen faglig informasjon. Erfaringsmessig kan løsningen ofte ligge i å forankre det interne språkarbeidet godt og styrke bevisstheten om språk og kommunikasjon i hele virksomheten.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Næringslivet er utsatt for press fra engelsk. En kan neppe drive et godt HMS-arbeid og oppfylle reglene om rett til innsyn og medvirkning uten at alle viktige dokumenter foreligger på norsk. Omvendt kan manglende eller for dårlige norskkunnskaper blant de ansatte utgjøre en sikkerhetsrisiko, hindre at arbeidstakerne får det de har krav på, og rett og slett gå ut over samarbeidet og samværet på arbeidsplassen.

Språk på sykehuset

Sykehusene speiler de fleste av arbeidslivets utfordringer når det gjelder språk og språkbruk. Mange pasienter kjenner avmakt i møtet med sykehusets fagspråk. Andre kan ikke godt nok norsk til å fortelle om helsetilstanden sin på en slik måte at legen forstår. Likevel får en ofte ikke tilbud om tolk. Noen ganger har legen og sykepleieren utenlandsk bakgrunn og snakker dårlig norsk.

Sykehusene strever derfor ofte med å møte lovens krav om å informere slik at pasienten forstår diagnosen og har mulighet til å medvirke i behandlingen. Sykehusene har her et stort ansvar, et samfunnsansvar.

Med stortingsmeldingen Mål og meining har Stortinget sluttet seg til en språkpolitikk som skal være sektorovergripende. For myndighetene er det et mål å utvikle et språkpolitisk samfunnsansvar i arbeids- og næringslivet etter modell av prinsippet om næringslivets miljøansvar og etiske ansvar. Med dagens konferanse vil vi framskaffe mer kunnskap og større bevissthet om språkbruk på norske arbeidsplasser.