Koster det for mye å ta i bruk nynorsk språkversjon av kontorstøtteprogrammer?

• Les saken her (NRK Sogn og Fjordane) 

Forklaringen er at installasjon av nynorskversjonen øker driftskompleksiteten og dermed medfører økte kostnader. Det bør innvendes at det er en relativt enkel sak å laste ned den nynorske «språkpakken» fra Internett for å la den erstatte bokmålet i en allerede installert bokmålsversjon. Pakken er dessuten vederlagsfri når man allerede har kjøpt bokmålslisensen. Det er dessuten trivielt at den særnorske språksituasjonen med to likeverdige skriftspråk medfører ekstrautgifter. De fleste mener nok likevel i dag at verdien av å ha slik språklig variasjon overskygger de negative virkningene. Språkvariasjonen verken kan eller bør måles i kroner og øre, heller ikke i arbeidslivet. Bruk eller ikke bruk av ulike språkversjoner av programvare blir derfor i siste instans et spørsmål om holdninger og vilje.

Med nynorskversjon menes en versjon av et program der all tekst i menyer og meldinger som brukeren må forholde seg til ved bruk av programmet, «grensesnittspråket», er på nynorsk. Dette må ikke forveksles med stavekontroll for nynorsk, som har funnes i over ti år. Fram til 2003 fantes det ikke nynorsk språkversjon av noen kontorstøttepakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsprogram m.m. En gratis tekstbehandler AbiWord ble riktig nok lansert på nynorsk i 2000, men den fikk liten oppslutning.

Helt fra tidlig 1990-tall presset mange private og offentlige aktører i nynorskleiren kraftig på for at det måtte utvikles parallelle nynorske språkversjoner. Det var en viktig symbolsak. Et avgjørende vendepunkt var et opprop fra 110 ordførere i nynorskkommuner og over 400 rektorer i 2001.

I november 2003 lanserte Microsoft sin nynorskversjon av kontorstøttepakken Office, den kanskje mest brukte pakken i sitt slag i Norge og andre land. Måneden etter kom den lignende, men gratis OpenOffice-pakken med både bokmåls- og nynorskversjon.

Ifølge medieoppslaget fra NRK Sogn og Fjordane er så mange som 14 000 ansatte berørt bare i Helse vest. Helseforetaket dekker de tre fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Nynorsken står særlig sterkt i Sogn og Fjordane. Det er derfor både uforståelig og beklagelig at de tilkjempede nynorskversjonene av kontorstøttepakker ikke tas i utstrakt bruk nettopp her eller på andre offentlige arbeidsplasser der nynorsk er den valgte eller foretrukne målformen hos mange eller de fleste. Språkrådet er redd dette vil kunne være et signal til andre arbeidsgivere og ikke minst til programvareprodusenter om at det likevel ikke er så viktig å ha tilgang til nynorskversjoner.

Lov om målbruk i offentleg teneste (målloven) har ingen bestemmelser som påbyr bruk av den ene eller andre språkversjonen av dataprogrammer i statsetater. Det fins heller ikke noe lovpålegg i denne retning for kommuner eller fylkeskommuner. De sistnevnte velger imidlertid sitt administrasjonsmål (bokmål, nynorsk eller «nøytral»), og det ville ikke være unaturlig om de fulgte opp et valg av nynorsk med å ta i bruk nynorskversjoner av programvare der det er mulig.

I forskriften til den såkalte opplæringsloven for grunnskolen og den videregående skolen regnes imidlertid kontorstøtteprogrammer siden sommeren 2006 som læremidler og kommer dermed inn under kravet om at parallelle språkversjoner skal foreligge til samme tid og samme pris. Skoleelever har altså etter nærmere regler rett til å kreve en bestemt språkversjon av slike programmer. Kanskje burde en slik rett innføres også i arbeidslivet? Eller er det tilstrekkelig med bedre informasjon om det foreliggende tilbudet i kombinasjon med holdningsskapende tiltak?

• For dårleg av Helse vest. Jan Hoel i Språkrådet uttalte seg om saken for NRK Sogn og Fjordane, 10.12.08. Her er lenke til intervjuet i skrift og lenke til intervjuet i tale (spol fram til 01:06:35).