Valgkamp

Ordene valg, velge og velger henger historisk sammen med det å ville noe, og det rimer godt: Når vi legger stemmeseddelen i urna på valgdagen, gir vi jo nettopp uttrykk for vilje. Merk at ingen av disse valg-ordene skrives med g på nynorsk – der heter det val, velje og veljar. Merk også at valgrelaterte sammensetninger som kommunevalg, stortingsvalg og kirkevalg har liten forbokstav.

Hva så med kamp? Dette er et gammelt lånord som har kommet til oss i Skandinavia fra latin via germanske språk lenger sør. Det latinske ordet campus betydde opprinnelig ‘flat, jevn mark’, men siden kom det til å bli brukt om plasser der man drev militær trening, f.eks. Campus martius, Marsmarken i Roma. Etter hvert ble campus tatt i bruk både om ‘slagmark’ generelt og om ‘slag’ og ‘strid’ i militær forstand.

Campus har gitt opphav til mange avledninger, som verbene kjempe (tysk kämpfen) og kappes. Substantivet kjempe hører også hit, men det har opphav i vulgærlatin campio ‘en som slåss’. Fransk og engelsk champion ‘mester’ har samme opphav. Ordet camping, som vi har fra engelsk, og som engelskmennene i sin tur har fra fransk, er mindre enn hundre år gammelt i norsk, og enda nyere er campus som betegnelse på et universitetsområde, gjerne litt utenfor sentrum i en by. I denne betydningen ble ordet først brukt ved Princeton-universitetet i USA, og det har siden spredd seg både vidt og bredt.

Sør i Italia finner vi landskapet Campania, i romersk tid kjent som Campania felix ‘det fruktbare slettelandet’. Romerne brukte navnet Campania også om et område med lave, rullende åser nordøst i Frankrike. Det ga opphav til fransk Champagne, distriktet som i dag er berømt for sprudlevinen med samme navn.

Vi får se hvem som har mest grunn til å sprette sjampisen når valgkampen og valget vel er over.

Publisert 16. august 2019