Solfaktor

Sammensetningen solfaktor er i ordbøkene definert som 'tall som angir beskyttelsesevnen i solfilterkrem'. Smører man seg for eksempel med en solkrem som har solfaktor 10, skal man kunne oppholde seg 10 ganger lenger ute i sola uten å bli brent, får vi forklart i Medisinsk ordbok. I fraser som høy solfaktor, solfaktor 25 er det denne ordinære forståelsen av solfaktor som ligger til grunn.

Ordet dukker opp tidlig i åttiårene («gå til anskaffelse av en solkrem med høy solfaktor», Aftenposten Aften 1984), men allerede året etter har solfaktor fått en utvidet betydning i en artikkel om kosmetikk og skjønnhet. Her får vi vite at «uansett om man blir solbrent eller ikke, skal man bruke solfaktor i ansiktet» (Aftenposten Aften 1985). Da er det ikke lenger (bare) snakk om et måltall på beskyttelsesevne, men selve solkremen.

Etter hvert ser det ut som denne betydningen av solfaktor får sterkere feste, og i Dagens Næringsliv Morgen i 1996 kan vi lese om en dame som gikk på parfymeriet for å kjøpe solfaktor. Muligens er det konstruksjonen bruke solfaktor [tall] som ligger til grunn for denne utviklingen, med reduksjon til bruke solfaktor.

Betydningsutvidingen er i alle tilfeller såpass klar at den gjerne kunne vært påpekt i ordbøkene.