Sertifikat
Kommunalministeren er bekymret for pengestellet i enkelte kommuner. Den kortsiktige gjelda er blitt for høy, og kommunene tar en stor risiko når de går inn i det såkalte sertifikatmarkedet, refererer NRK.
Dette er kanskje ikke forståelig for alle. Sertifikatmarkedet? Det fleste skjønner nok at førerkortet ikke er i fare, og at sertifikat kan bety flere ting, jf. Bokmålsordboka:
sertifikat (fra mellomlatin, se sertifisere) attest, skriftlig bevis (ofte utstedt av offentlig myndighet)
sertifisere v2 (fra lat. ‘gjøre sikker’) utstyre med sertifikat
I markedssammenheng er et sertifikat nesten det samme som en obligasjon, altså en forpliktelse, i dette tilfellet gjeld/lån.
Aksjeguiden.no utdyper: «Staten, kommuner, banker og store aksjeselskaper er de vanligste utstederne av obligasjoner. Kjøperen av en obligasjon mottar årlige renter og får hele beløpet tilbakebetalt ved forfall.» Et sertifikat er på sin side et «lån med løpetid kortere enn 12 måneder. Fungerer i praksis på mange måter som en obligasjon». En forskjell er at sertifikat har kortere løpetid (ett år).
De første statssertifikatene kom i omløp i januar 1985. Målet var å få til et mer utviklet pengemarked som myndighetene kunne dra nytte av (Det norske penge- og kredittsystem, s. 22). Men alle sertifikat har som kjent to sider.
---
Foto: Chris-Håvard Berge – Money money money (Lisens: CC BY-SA 2.0).
Del denne siden
