Same

Ikke overraskende er ordet lånt inn i norsk fra nettopp samisk og heter på nordsamisk sápmi. Men i tillegg til betydninga ‘person av samisk herkomst’ brukes dette ordet også som et egennavn, om samefolkets tradisjonelle landområde Sameland – eller, på nordsamisk, Sápmi.

Sápmi strekker seg fra Femundsmarka i sørvest til Kvitsjøkysten av Kolahalvøya i nordøst. Over heile dette området bor altså samefolket, men sjøl om samene er ett folk, er det kanskje ukjent for mange at de snakker heile ni forskjellige språk! I et belte fra sørvest til nordøst er det sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, kildinsamisk og tersamisk. Og dette er faktisk ulike språk og ikke bare dialekter. En viss grad av gjensidig forståelse kan det være mellom nabospråkene, som mellom norsk og svensk, men f.eks. nordsamisk og sørsamisk er omtrent like forskjellige som norsk og tysk.

Tre av disse språkene – sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk – snakkes i Norge. Nordsamisk er det desidert største av alle de samiske språkene og det vi oftest møter på i mediene. I Norge er det utbredt over hele Finnmark og Troms. Lulesamisk snakkes i Tysfjord-området, mens sørsamisk brukes i Trøndelag og omegn. Tidligere var også umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk i vanlig bruk i Norge, men finnes i dag stort sett bare i våre naboland. Ordet for «same» og «Sameland» er også forskjellig fra språk til språk. Sápmi er altså nordsamisk, mens det på lulesamisk heter sábme, og på sørsamisk saemie.

De samiske språkene tilhører den finsk-ugriske språkfamilien, en familie der vi også finner språk som finsk, kvensk, estisk og ungarsk samt ei rekke minoritetsspråk i grisgrendte deler av Russland. Slektninger av ordet same har man derimot ikke klart å finne igjen i noen av de andre greinene av det finsk-ugriske familietreet, så det ser ut til å være et særsamisk ord. Reint overflatisk likner det for så vidt på Suomi, det finske navnet på Finland, og det har blitt lansert teorier om et mulig slektskap mellom de to ordene, men disse teoriene regnes ikke som veldig sannsynlige. (Suomi er for øvrig antakeligvis et ord finnene har lånt inn fra baltisk, der det betydde ‘jord’, ‘land’.)

Same kommer altså fra samenes eget navn på sitt folk og heimland. For navn på folkeslag, land, språk og liknende pleier man i språkforskninga å skille mellom endonymer og eksonymer. Et endonym er folkets eget navn på seg sjøl (eller på sitt land eller sitt språk), mens et eksonym er navn som er satt på dem utenfra, av andre folkeslag. Mange minoritetsfolk vil i dag ofte oppleve eksonymer som nedsettende og vil foretrekke at man omtaler dem med endonymer. Same er altså et endonym, mens man tidligere på norsk brukte eksonymer som finn/finne og lapp. Hvis du gjerne vil lære ytterligere et fremmedord på -nym, kan det være greit å vite at både same, finn(e) og lapp er eksempler på etnonymer, dvs. navn på folkeslag.

Etymologien til ordet finn/finne er uklar, men en teori er at det er beslekta med verbet å finne og brukt som en betegnelse på folk fra et nomadisk jeger- og samlersamfunn, dvs. folk som «finner» maten sin i stedet for å dyrke den, eventuelt fra en mye eldre betydning av verbet finne på urgermansk, da det antakeligvis betydde «gå/vandre». Uansett er finn et svært gammelt ord, det dukker opp allerede i romerske og greske skrifter fra begynnelsen av vår tidsregning. Den romerske historikeren Tacitus nevner flere folk ved navn fenni i Nord-Europa, og den greske geografen Ptolemaios snakker om phinnoi på samme breddegrader. Ut fra beskrivelsen av fenni som nomadefolk ser det ut til at ordet på den tida refererte til samene og ikke til de moderne finnene (som hovedsakelig var blitt bofaste på dette tidspunktet). Først mye seinere gikk man på svensk over til å bruke finne om folkeslaget i det sørlige Finland og begynte i stedet å si lapp om samene. På norsk fortsatte man dog å bruke finn(e) om samer fram til vår tid.

Lapp har sjølsagt sammenheng med landskapet Lappland og kommer fra det finske navnet på samme landskap, Lappi. Det videre opphavet til Lappi er dessverre ukjent, men for ølhunder kan det være artig å merke seg at vi finner dette ordet igjen i et av Finlands mest kjente ølmerker, Lapin kulta, som betyr «Lapplands gull». Stussa du på hvorfor det er to p-er i Lappi, men bare én p i Lapin? Det er fordi finsk har et grammatisk fenomen kjent som stadieveksling, dvs. at konsonanter og konsonantsammensetninger i midten av ord forandrer seg når ordet bøyes. Samiske språk og finsk har mange fellestrekk i grammatikken, og også nordsamisk har stadieveksling, noe som forklarer hvorfor p-en i sápmi av og til glimrer med sitt fravær. Flertall av sápmi (dvs. ‘samer/samene’) heter f.eks. sámit, og «samisk språk» heter sámegiella.

Publisert 25. oktober 2019