Personvernforordningen
I disse dager kommer det stadig e-poster og tekstmeldinger fra ulike instanser som ber oss om å bekrefte opplysninger om oss selv, oppdatere vår personlige profil eller gi samtykke til lagring av informasjon. EUs nye forordning om personvern trer i kraft i Europa 25. mai.
En forordning i EU-sammenheng er en bindende rettsakt som skal følges i hele EU og EØS. Her står det mer om EU-rettsaktene. Personvernforordningen har som hovedmål å gi individet mer kontroll over egne personopplysninger. En vesentlig nyvinning er et eksplisitt krav om at all informasjon om hvordan en virksomhet behandler personopplysninger, skal være skrevet på en forståelig måte, slik at den er lett tilgjengelig. Det nye lovverket stiller på denne måten strengere krav til klarspråk enn dagens lovgivning. For eksempel skal all informasjon som er myntet på barn, være tilpasset barnas forståelsesnivå. Du kan lese mer om dette på Datatilsynets nettsider.
I lys av de nye kravene til klarspråk kan det være verdt å se litt nærmere på selve betegnelsen. Personvernforordningen er en kortversjon av det fulle navnet Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning). I likhet med navn på enkeltstående lover og forskrifter får personvernforordningen liten forbokstav. Les mer om regler for når man bruker liten og stor forbokstav her.
Forkortelsen GDPR for det engelske General Data Protection Regulation har blitt en del brukt også i norsk, men den er ikke videre egnet som forkortelse for det norske ordet. En kunne tenke seg en norsk forkortelse PVF, men den beste løsningen er nok rett og slett å bruke det klare og informative ordet personvernforordningen.
Publisert 25. mai 2018
Del denne siden
