Id

Den islamske kalenderen er en månekalender med 354 eller 355 dager i året, og den er ikke i takt med den gregorianske kalenderen, som har 365 eller 366 dager i året. Avslutninga av ramadan faller etter vår vanlige kalender ti, elleve eller tolv dager tidligere for hvert år.

Fastebrytingsfesten har forskjellige navn på ulike språk, men mange språk har lånt det arabiske ordet. Uttalen av ordet id varierer både mellom ulike dialekter av arabisk og i andre språk som har lånt det inn. Stavemåten id er basert på klassisk arabisk, og det er denne stavemåten Språkrådet anbefaler (ikke f.eks. eid). Skal man bøye ordet, er det rimelig å behandle det som et hankjønnsord. Man kan for eksempel ønske noen en god id. Merk at id skrives med liten forbokstav på norsk, på samme måte som andre høytider som f.eks. jul og fastelavn.

Tyrkisk er et eksempel på et språk som ikke bruker det arabiske navnet på høytida. På tyrkisk heter den Ramazan Bayramı ‘ramadanfesten’ eller Şeker Bayramı ‘sukkerfesten’.

Id betyr i seg selv ‘fest’ eller ‘høytid’, og det brukes både om fastebrytingsfesten og om offerfesten, id al-adha, som feires ved slutten av den årlige pilegrimsferden til Mekka. Offerfesten faller i år på 16. juni.

Id mubarak! Ha en velsigna id!