Drukning

Standardordbøkene Nynorskordboka og Bokmålsordboka viser at verbet drukne beskriver hendelser og handlinger som nødvendigvis medfører død (om man ser bort fra bruk i overført betydning). Det samme gjelder definisjonen av verbet drukna i Norsk Ordbok.

Imidlertid opplyser Store medisinske leksikon at Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet en definisjon som omfatter både dødelige og ikke-dødelige utfall av prosessen som refereres til som drukning:

«Drukning er respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske. Drukning har tre mulige utfall: døden, sykelighet eller ingen konsekvens. [...] Tidligere er betegnelsene "nærdrukning" og "nestendrukning" blitt brukt om drukning med ikke-dødelige utfall. For å hindre begrepsforvirring og for å kunne føre en oversiktlig statistikk over drukningstilfeller har Verdens helseorganisasjon laget en definisjon hvor både dødelige og ikke-dødelige utfall omtales som drukning.»

Også i Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er den primære betydningen ‘omkomme, dø ved kvelning i vann (eller annen væske)’. NAOB har i tillegg med betydningen ‘få respirasjonssvikt’, illustrert med et eksempel fra Knut Hamsuns Victoria (1898): «to mænd arbejded med den druknede; de sagde: Nu kommer hun sig, pulsen slaar!» Denne bruken kan tyde på at en betydning som ikke innebærer død, fantes allerede da.

I dette tilfellet ser vi at det har oppstått et misforhold mellom den vanlige, allmennspråklige bruken av drukne/drukning, altså med døden som utfall, og en annen, videre fagspråklig betydning. Dette kan være en utfordring som både journalister, fagfolk og andre bør tenke over når de skriver for allmennheten.

Publisert 2. august 2019