Bart
Måneden er november, aksjonen heter Movember. Mannfolka oppfordres til å bruke barteveksten for å vise sin støtte til Kreftforeningen og arbeidet mot prostata- og testikkelkreft.
Barten har hatt skiftende status her i landet, og mange oppfatter den nok som litt gammeldags. Fullskjegget har på sin side faktisk vært på moten en stund. I norske mannsfjes kan man nå altså velge ett av to: å dyrke fram en bart eller barbere bort det resterende ansiktshåret.
Men hvordan skal overgangen fra glattbarbert til behåret behørig omtales? Det tradisjonelle uttrykket er å «få (seg) bart eller skjegg», å «la det vokse/gro» eller mer formelt: å «anlegge skjegg/bart». Ordet «anlegge» kan fortone seg noe gammelmodig og snirklete, som den gamle snurrebarten. Det kan være en av grunnene til at enkelte nå under engelsk innflytelse «gror bart». Denne transitive bruken av verbet «å gro» er i alle fall ganske ny. Til syttiåra og vel så det grodde og vokste håret helst av seg selv, til dels nokså vilt. I dag er hårveksten blitt et så rendyrket middel for forfengeligheten at folk ikke bare grer hår, men også gror det.
De som har hatt skjeggvekst i noen år, vil nok reagere på denne språkbruken. For noen kan det da være en trøst at håret ikke lenger kan reise seg på hodet.
---
Foto: Anant Nath Sharma – 328/365. Series Anatomy: The Moustache. (Lisens: CC BY-NC-ND 2.0).
Del denne siden
