Både heit og varm

Heit

Den er begge deler, men før sa man oftere både brennheit og gloheit. Synonymene heit (eller het) for varm og hete for varme sparer vi gjerne til det virkelig er varmt og kanskje til og med vondt. Selv for dem som ikke kan få det varmt nok her på jorda, er det nok hett i helvete, og ikke engang sydenturister og andre solslikkere ønsker seg heteslag eller hetetokter.

Også i metaforiske uttrykk er heit og het gjerne et hakk sterkere enn varm: varme følelser, men het/heit kjærlighet og et hett ordskifte. I erotisk sammenheng er heit positivt, som engelsk hot.

Varm

Varm er som kjent ganske enkelt det motsatte av kald. I sammensetninger som varmeapparat, varmekabel og ikke minst varmegrader er det helt generelt. Også når vi omtaler behagelig varme spesielt, er varm det vanligste, jamfør «varmt og godt», sjelden «hett og godt». Men varme kan også bety ild og bål (jf. å gjøre opp varme), så vi har ikke noe helt enkelt skille.

Varme i flere språk

Dansk har adjektivene varm og hed, tysk har warm og heiß. På engelsk går skillet mellom warm og hot litt lenger nede på gradestokken, og substantivet heat (jf. hot) står for energiformen varme (som måles i joule). På Island heter energiformen varmi, som ellers i Norden, men hiti er kanskje enda mer omfattende, for det betyr både hete (inkludert mye typisk norsk varme) og temperatur. Grader heter der hitastig (hetesteg), og hitamælir er språklig sett nøyaktig det samme som termometer, for det greskættede term- er pussig nok i slekt med varm. Varme finner vi derfor både i tingen og ordet termos. (Hete er det vanskelig å finne velkjente slektninger av utenfor Nord-Europa.)

Gjør det heitere?

Det er ikke dumt å bruke heit og hete om det svært varme. Hett er fyndigere enn veldig varmt, og mer logisk tilfredsstillende enn sammensetningen dritvarmt, som vi ser og hører stadig oftere nå som kloden «koker» og landet står i lys lue. Varmebølger om sommeren, slike som tar liv, kalles med rette hetebølger.

Grammatikken

Adjektivet bøyes slik:

Bokmål valgfritt:

han/hun/den er heit – det er hett eller heitt – de er heite
han/hun/den er het – det er hett – de er hete

Diftongen ei er valgfri, akkurat som i solste(i)k. Den er lite brukt i intetkjønn.

Nynorsk:

han/ho/den er heit – det er heitt – dei er heite

Diftongen i intetkjønn er helst kort. Heitt uttales ofte/hett/, og det er greit.

Substantivet hete er et hankjønnsord uten diftong i begge målformer:

hete – (den) heten

Det er altså feil med «heiten» og «heita» i nynorsk! (Heta er ikke nødvendigvis feil, men det betyr noe litt annet, som vi ikke får plass til her.) Tradisjonelt østlandsmål har forresten heta – den hetan, på linje med andre jamvektsord av hankjønn som en neva – nevan.

At heit har vært brukt mer og videre før, vitner de tilhørende verbene om. Vi har både det intransitive

å hetne/heitne ‘å bli varm/heit’

og det transitive

å hete/heite ‘å varme, å gjøre heit’

Et like komplett system kan ikke varm skilte med. Merk at begge målformene har valgfri diftong (-ei-) i verbene. Monoftongen går tilbake til gammalnorsk, som hadde adjektivet heitr, men substantivet hiti og verbene hitna og hita.

Publisert 13. juli 2018