Vindu

Den norrøne formen var vindauga, dvs. «vind-øye», som egentlig betydde ’hull, åpning til å slippe luft og vind inn gjennom’. En slik glugge i et hus kunne stenges med for eksempel lemmer. Seinere fikk folk glass til å sette i vinduene, som da ble vindtette. Det typiske vinduet i dag har glass. Formen vindu i bokmål har kommet fra dansk vindue, mens nynorsk har valgfritt vindauga eller vindauge. I eldre svensk og i svenske dialekter fins formen vindöga, mens fönster er det vanlige ordet i svensk nå.

Ordet vindauga ble tidlig lånt fra nordisk inn i engelsk, der vi kjenner det i formen window. Ikke minst utbredt er det i operativsystemet Microsoft Windows, med firkantete felt (vinduer) på dataskjermer over hele verden.

Vindu blir også brukt om andre åpninger som en kan se gjennom, gjerne dekt av et gjennomsiktig materiale, som vinduet i en vinduskonvolutt. I mer overført betydning er det brukt om en sjanse til å se noe som vanligvis ikke er synlig. Et eksempel: «Stedsnavn er viktige kulturminner, de fungerer ofte som et enestående vindu inn til historia», i artikkelen «Kvenske stedsnavn» på nettsidene våre.  

En nokså ny betydning av vindu er at det blir brukt om ’tidsrom da noe kan skje; ledig tid’. Betydningen finnes bl.a. i fotballuttrykket overgangsvindu, som du kan lese mer om i denne artikkelen.

Et eksempel på fagspråklig bruk har vi i geologi, der et vindu er et avgrenset område hvor dypereliggende berggrunn kommer til syne fordi lagene oppå er tært bort. I et grunnfjellsvindu er grunnfjellet blottlagt.
 

Publisert 30. oktober 2012