Skottland

Skotte (skotr) og skotsk (skozkr) har ikke overraskende norrønt opphav. Verbet skotte (skóða) i betydningen ’skue’ har ikke noe med Skottland å gjøre, men har også norrøn opprinnelse.

Her er andre ordbokoppslag med skotsk påvirkning (fra Bokmålsordboka og Nynorskordboka):

collie – skotsk fårehund; kanskje av engelsk coaly ’kullsvart’

glamour – magisk skjønnhet, sjarm (som ofte er utvendig); egentlig skotsk variant av grammar ’grammatikk’, fordi lærdom ble forbundet med magi 

gordonsetter – fuglehund; av engelsk gordon-, etter godset til hertugene av Richmond og Gordon i Skottland

gæler – kelter i Irland, i Skottland eller på Man; av nyirsk og skotsk gaedheal

kaledonier – poetisk navn på skotte; av Caledonia, latinsk navn på Skottland

kelter – person som tilhørte den vestligste gruppen av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa, i dag også etterkommerne som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne

kerrs pink – potet av en skotsk sort; av det engelske egennavnet Kerr og pink ’lyserød’

kilt – skotsk knekort, rutet foldeskjørt; av lavskotsk kilt ’brette opp’

maltwhisky – ublandet skotskwhisky framstilt av maltet bygg

pledd – tykt (rutet) ullteppe, reiseteppe; av skotsk-gælisk plaide 

sekkepipe – gammelt blåseinstrument med flere fløyter som er forbundet med en luftbeholder, særlig kjent fra Skottland; jf. engelsk bagpipe 

skotskrutete – tøy som er vevd i ruter med ymse kraftige farger

strontium – toverdig metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Sr; av Strontian i Skottland, der metallet ble funnet

tweed – grovt, opprinnelig skotsk ullstoff; trolig av engelsk tvill, sammenblanding med elvenavnet Tweed 

whig – økenavn på skotske presbyterianere på 1600-tallet; engelsk forkortelse av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ’drive (hardt) fram’ og mare ’hest’

Publisert 19. september 2014