Ordet påske og navn på dager i påsken

No image

Ordet påske kommer opprinnelig av det hebraiske pesach. Pesach feires i jødedommen til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Den historiske grunnbetydningen av ordet er ’gå forbi’. Vi kan lese i 2. Mosebok 12,27 at Herren gikk forbi israelittenes hus da han slo i hjel egypternes førstefødte.

I den kristne kirken feires påske for å minnes Jesu lidelse, død og oppstandelse (nynorsk: oppstode). Bakgrunnen for at ordet påske ble tatt i bruk om den kristne høytiden, er at korsfestelsen fant sted under den jødiske påskefeiringen.

Palmesøndag er innledningen til den stille uke. Dagen markerer Jesu inntog i Jerusalem, da han ble hyllet med palmegreiner.

Skjærtorsdag var den dagen da Jesus innstiftet nattverden. Skjær betyr ’ren’, og navnet skal markere renselse for synder. Det var på denne dagen Jesus vasket føttene til disiplene sine.

Langfredag minnes vi Jesu død på korset. Navnet er blitt knyttet til den langvarige lidelsen, men opprinnelsen til navnet er usikker.

Så følger påskeaften (lørdag) og helligdagene første påskedag og andre påskedag.

I påsken avsluttes den førti dager lange fasten som ble innledet med fastelavn (se artikkelen om feitetirsdag og askeonsdag).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:26.03.2021 | Oppdatert:08.04.2022