Merkedager i februar

Petersmesse (om våren) var lagt til 22. februar. Dagen hadde også det folkelige navnet Per varmstein. Da kastet St. Peter varme steiner i vannet så telen og isen løsnet. «Per varmestein frys ikke jorda meir, men tiner nedenfra», sa de i Salten. Dagen ble også kalt Peder stol, til minne om at apostelen Peter ble satt på biskopstolen i Antiokia og senere på pavestolen i Roma. På primstavene er dette tegnet med en stein eller en nøkkel. Var ikke vårsildefisket i gang før Peder stol, ble det ikke fiske det året.

Kyndelsmesse (av latin missa candelarium) eller Marias renselsesfest er en kirkelig høytid 2. februar til minne om da Jesusbarnet ble båret fram i tempelet; jf. Luk 2, 22–39. Denne lysmessefesten har navn etter de store vokslysene (latin candela, norrønt kyndill) som bæres i prosesjoner i katolske land den dagen.

I norsk folketro var kyndelsmesse en av årets viktigste merkedager. Da var halve vinteren gått, en skulle ha brukt halvparten av lageret av korn og fôr. Denne dagen snur bjørnen seg i hiet. Det var vanlig tro at en kunne vente en uværsperiode: kyndelsmesseria, kyndelsmesserykkjen eller kyndelsmesseknuten. I Kongsvinger-traktene skulle halvparten av vintersnøen være kommet, mens en i Vest-Agder og Rogaland regnet 2. februar som den første vårdagen. Fra Nord-Trøndelag og nordover var godt og mildt vær på denne dagen et dårlig merke for året, i Sør-Norge var det derimot motsatt. Om det drypte fra (kirke)taket kyndelsmesse, fikk en godt år (tidlig vår, varm sommer, smør i grauten) eller liknende (Rauland, Drangedal, Skien, Skatval). I mange bygder vestpå og nordpå ble kyndelsmesse regnet som siste juledag («ved kyndelsmiss-knute er julen ute», Aftenposten 1931).