Nyheiter

IllustrasjonOBS! Ny dato!

Saman med Direktoratet for e-helse, Helse sør-øst og gruppe for medisinsk fagspråk, som er knytt til Tidsskrift for Den norske legeforening, planlegg Språkrådet eit seminar om språk i helsesektoren 21. mai 2021 (var 27. april).

Regjeringa har sett av ein stor pott til standardisering av helsespråk og -terminologi for å betre pasienttryggleiken og samhandlinga i helsesektoren, og sektoren har derfor sett i gang fleire store prosjekt for å få eins terminologi på feltet. Direktoratet for e-helse skal leie arbeidet med å etablere eit felles og einskapleg språk i helse- og omsorgssektoren og etablere eit nasjonalt senter for terminologi.

Seminaret tar sikte på å samle sentrale aktørar i sektoren som kan fortelje om utfordringar, suksesshistorier og andre erfaringar dei har gjort seg dei siste åra. Me vil òg rette blikket framover og få innspel om kva som må til, og kva slags prioriteringar som må gjerast for at helsespråket kan bli betre.

Meir informasjon om seminaret kjem på nyåret. Følg med!

Nordterm 2021

NORDTERM logoNordterm-konferansen 2021 vil bli arrangert fra 31. mai til 2. juni 2021. Tema for konferansen er «begrepsarbeid og informasjonshåndtering».

Det er Terminologicentralen TSK i Finland som er ansvarlig arrangør, og planen var at konferansen skulle holdes i Helsingfors på Helsingfors universitet. Koronapandemien har imidlertid ført til endringer i disse planene, og konferansen vil bli digital.

Det kommer mer informasjon på nettsidene til Nordterm 2021, men du kan allerede nå sende inn sammendrag (abstract) hvis du ønsker å holde innlegg.

Revisjon av NS-ISO 704:2009 Terminologiarbeid – Prinsipp og metodar

NS-ISO 704:2009 er ein av dei grunnleggjande standardane for terminologiarbeid. Det er denne standarden som ligg til grunn for både den terminologiske metoden og prinsippa som blir brukte i arbeidet med omgrepsanalyse, definisjonsskriving og fastsetting av termar. Arbeidet med å revidere og oppdatere standarden er no i gang i ein internasjonal standardiseringskomité. Arbeidet i den internasjonale komiteen blir spegla av ein norsk komité, SN/K 144 Språk og terminologi, som gav innspel til eit utkast i desember.

Felles inngangsport til norsk terminologi i Termportalen

Frå og med statsbudsjettet for 2021 skyt Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet inn to millionar kroner kvar til ei årleg løyving som skal gå til utvikling og drift av Termportalen ved Språksamlingane ved Universitetet i Bergen (UiB).

Termportalen skal bli ein nasjonal portal for terminologi – det vil seie ein nettstad der termbasar frå ulike fagområde og sektorar er tilgjengelege gjennom ei felles søkjeside.

Termportalen vart opphavleg bygd opp ved Noregs handelshøgskole (NHH) med termbasar blant anna innanfor økonomi og maritime fag. I 2019 vart portalen overført til Universitetet i Bergen, og same år inngjekk NHH, UiB og Språkrådet ein intensjonsavtale om å vidareutvikle Termportalen til ein felles inngangsport for norsk terminologi på tvers av fag og sektorar.

Nå som Termportalen får finansiering over statsbudsjettet, er planen at store termbasar som SNORRE-basen til Standard Norge, EØS-EU-basen til Utanriksdepartementet og Felles omgrepskatalog i offentleg sektor skal knytast til portalen, i tillegg til basar utvikla av ulike fagmiljø i universitets- og høgskolesektoren. Universitets- og høgskolerådet sin store base over studieadministrativ terminologi, UHRs termbase, har allereie i dag inngang frå Termportalen.

Målet er òg å byggje opp eit forskings- og undervisingsmiljø innanfor terminologi i tilknyting til Termportalen. Dette miljøet skal sikre kvaliteten i portalen, og det skal gjere samfunnet betre rusta til å møte den aukande etterspurnaden etter terminologisk kompetanse.

I 2021 skal det tilsetjast ein forskar, ein terminolog og ein it-utviklar til arbeidet med å utvikle portalen. I byrjinga av året vil innsatsen bli retta mot å utvikle den tekniske løysinga og brukargrensesnittet slik at portalen kan lanserast i ny drakt og kanskje med noko utvida innhald omkring midten av året.

Undersøkelse om språkbevissthet blant undervisere i universitets- og høyskolesektoren

På oppdrag fra Språkrådet har Respons Analyse høsten 2020 gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse om språkbruk og språkbevissthet blant undervisere ved offentlige universiteter og høyskoler. Undersøkelsen er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse i 2013, og et av funnene er at det nå er langt flere av underviserne som kjenner til at det finnes språkpolitiske retningslinjer ved universitetet eller høyskolen deres. I år svarte 48 prosent at de kjenner til slike retningslinjer, mot 26 prosent i 2013.

I undersøkelsen ble underviserne blant annet spurt om de har undervist på engelsk i løpet av de siste to årene. Andelen som svarte ja på dette spørsmålet, var om lag den samme i år som i 2013 (58 prosent i år mot 59 prosent i 2013). Et interessant funn er at drøyt en fjerdedel (27 prosent) av underviserne har byttet undervisningsspråk til engelsk ved semesterstart på grunn av utvekslingsstudenter (dette spørsmålet ble ikke stilt i 2013). Denne andelen er enda større (40 prosent) blant dem som underviser i naturvitenskapelige fag. Videre viser undersøkelsen at veldig få (4 prosent) har blitt tilbudt støttetiltak i forbindelse med at de endret undervisningsspråk. Samtidig er det 15 prosent som oppgir at de har benyttet tospråklige fagordlister i de tilfellene der de har undervist på engelsk for norskspråklige studenter.

Underviserne ble også spurt om hva de tror kan forbedre studentenes tilegnelse av fagstoffet. Her er det særlig mange som trekker fram kurs i akademisk skriving på norsk (51 prosent) og engelsk (52 prosent). Videre svarer 29 prosent at elektroniske ordlister eller termbaser vil være et nyttig verktøy for studentenes læring.

I perioden siden undersøkelsen i 2013 har Språkrådet lansert en veiviser for språkvalg i høyere utdanning på frokostmøter rundt om i landet og drevet informasjonsarbeid blant annet om språkpolitiske retningslinjer. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at dette arbeidet har hatt en virkning, noe Språkrådet er svært fornøyd med.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:17.12.2020 | Oppdatert:26.03.2021