Språk er lov

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

Våren 2021 vedtok Stortinget lov om språk (språkloven), som trer i kraft 1. januar 2022. Loven inneholder ingen sanksjonsmuligheter, men Nav-direktør Hans Christian Holte tror den vil hjelpe staten til å yte enda bedre tjenester.

– En lov fungerer aller best når den er normerende og stimulerer til forebyggende arbeid. Den må også slå ned på avvik, men det er ikke hovedfunksjonen. Jeg vil bruke språkloven som en positiv inngang til språkarbeidet i Nav.

Språk er sørvis

Holte begynte som direktør i Nav i august 2020. Han skulle lede en etat midt i en pandemi der rekordmange stod uten arbeid. Samtidig måtte han håndtere etterdønningene av den såkalte EØS-skandalen, der en feiltolking av regelverket førte til at 78 personer ble urettmessig dømt for trygdesvindel. Etter et par måneder i direktørstolen la han fram seks mål for etaten.

– Ett mål er å følge opp og gi bedre sørvis til hver enkelt bruker. I dette arbeidet er klarspråk viktig.

Holte forteller at klarspråksarbeidet følger tre spor.

– For det første må vi jobbe aktivt for bedre språk i hele organisasjonen, i alle fylker og på alle kontor. For det andre må tjenestene på nav.no være lett tilgjengelige, enkle å forstå og trygge å bruke. Nettstedet er i praksis det største Nav-kontoret i Norge. For det tredje må vi samhandle bedre. I komplekse saker er ulike deler av Nav involvert. Vi prøver å samle oss bedre for å hjelpe dem som er i kontakt med oss, og da kommuniserer vi også tydeligere, mer enhetlig og mer imøtekommende.

Nå blir det tydelig stadfestet at prinsippet om klarspråk er noe som skal etterleves i det offentlige. Hans Christian Holte

Holte sier at arbeidet har gitt ham en erkjennelse av hvor viktig klarspråk er for rettssikkerhet, likebehandling og tillit til det offentlige. Han mener det er positivt at klarspråksparagrafen i språkloven gir det offentlige plikt til å kommunisere klart.

– Jeg tror mange ser verdien av klarspråk, men det er vanskelig å prioritere arbeidet. Det blir ofte et overskuddsfenomen. Nå blir det tydelig stadfestet at prinsippet om klarspråk er noe som skal etterleves i det offentlige.

Språk er mangfold

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, gratulerer alle språkbrukere med loven. Hun sier at loven blant annet skal beskytte språkmangfoldet vårt.

– Det norske samfunnet setter toleranse og ytringsfrihet svært høyt. Men disse verdiene får dårlige levekår uten mangfold og synlige mindretall. En viktig oppgave for det offentlige er å sikre rettighetene til brukere av mindretallsspråk.

For å sikre disse rettighetene inneholder språkloven bestemmelser om at offentlige virksomheter skal bruke, utvikle og styrke både bokmål, nynorsk og de samiske språkene. De skal også ta ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk, kvensk, romani og romanes.

– Språkrådet skal informere offentlige virksomheter om hvordan de skal følge opp loven i praksis og dermed gi folk bedre tjenester. Vi skal også forklare språkbrukerne hvilke rettigheter de har, og hvordan de skal gå fram for å få dem oppfylt, sier Wetås.

Språk er likebehandling

Ådne Reidar Nes Kleppe er en av språkbrukerne i Norge som kan komme til å dra nytte av språkloven. Kleppe går på lektorstudiet i engelsk ved NTNU, og som student har Kleppe opplevd å få utlevert eksamensoppgaver på feil skriftspråk eller i et uklart og dårlig språk. Han sier at slike opplevelser tærer på hans tillit til de tjenestene staten leverer.

– Tillitsbygging er et langsiktig prosjekt som skal gjennomsyre alle tjenestene staten tilbyr. Noen ganger opplever jeg at mitt valg av skriftspråk ikke blir respektert. Da føler jeg meg som en annenrangs innbygger.

– Hva kan staten gjøre for deg som språkbruker?

– For meg er det viktig at det blir brukt både nynorsk og bokmål i tilgjengelig informasjon, at alle innbyggere får svar fra staten på eget skriftspråk, og at alle innbyggere får mulighet til å velge fritt hvilket skriftspråk de vil bruke i skole- og arbeidslivet. Jeg håper at språkbrukerne ikke skal måtte kjempe for å få oppfylt rettighetene sine.

Språk er tillit

Nav-direktør Holte er enig med Kleppe i at tilliten mellom innbyggerne og staten kan være skjør.

– Til Ådne vil jeg si at vi i staten hele tiden må jobbe for å styrke tilliten. Det å ikke bli møtt med det skriftspråket du forventer, svekker tilliten. Jeg vet om flere eksempler fra Nav der innbyggernes tillit til staten har blitt svekket, blant annet fordi de ikke har forstått det Nav vil si til dem. Et gammelt munnhell sier at tillit kommer til fots og forsvinner til hest. Vi som ledere må se nøye på hva som kan rive ned eller bygge opp tillit.

– Hvilke råd har du til andre ledere i staten som vil arbeide systematisk med språk?

– Jeg ville undersøkt hva som bygger tillit hos målgruppa. Jeg tipper det ville komme fram at god kommunikasjon og godt språk er viktig. Knytt språkarbeidet opp til samfunnsoppdraget og kjernen av det dere gjør i organisasjonen din. Ikke driv med språkarbeid bare fordi det er «korrekt», eller fordi dere er pålagt å gjøre det.