Historia bak: Epler og pærer

Språklige epler

Eple er et gammelt arveord, som het epli i norrønt.

Eplene finner vi blant annet i anatomiske metaforer som adamsepler og øyeepler, der de nesten er selvforklarende. Hvorfor spradebasser er eplekjekke, er ikke like godt å si, men hvis de har eplenikkers, skal benklærne være vide nok til å romme epler under epleslang.

Eplene har trillet inn i flere faste uttrykk: Hvis du må finne deg i noe du ikke liker, må du bite i det sure eplet. Hvis du ligner opphavet ditt, har eplet ikke falt langt fra stammen. Og hvis du lurer på hva som er stridens eple, altså hva striden egentlig dreier seg om, er det opprinnelig et spørsmål om det var Hera, Pallas Athene eller Afrodite som fortjente det eplet Eris (stridens gudinne i gresk mytologi) hadde kastet til dem med påskriften «Til den skjønneste».

Språklige pærer

Pære har vi fra norrønt pera, som stammer fra latin pirum.

Pirum finner vi i uttrykket alle mann var pirum, altså fulle. Hva det kommer av, er usikkert, men det er synonymt med pære full. Pære i pære full og pære dansk stammer imidlertid ikke fra fruktbetegnelsen, det kan være omdannet av pur ‘ren’ (latin purus).

Også frukten pære inngår i mindre flatterende uttrykk, da som erstatning for hodet: Er du høy på pæra, er du overlegen, og er du bløt på pæra, er du passe sløv.

De to vanligste metaforiske sammensetningene med pære finner vi i hestepære ‘hestelort’ og lyspære.