Aksent eller ei
Vi importerer ikke bare ord fra andre språk, men også diakritiske tegn. De vanligste er de tre aksentene, som nesten alltid er valgfrie i norsk.
Akutt aksent
Akutt aksent, også kalt høyreaksent, akuttegn og accent aigu, er det vanligste aksenttegnet i norsk. Vi bruker det i visse fremmedord som ender på en trykksterk e, for å markere hovedtrykk:
allé, diaré, entré, idé, kupé, trofé
Tegnet er ikke obligatorisk i disse ordene. Det er særlig vanlig å sløyfe aksenten i bøyningsformene av ordet:
en allé – alleen – alleer – alleene
Akutt aksent er obligatorisk i visse utenlandske personnavn og geografiske navn for å markere hovedtrykk:
André, Linné, Bogotá, Andalucía
Vi kan bruke akutt aksent for å skille den ubestemte artikkelen en fra tallordet én og for å markere trykk på pronomenet det:
I Norge bruker vi én plugg i apparatet.
Jeg trodde ikke at du skulle klare det, men dét gjorde du.
Grav aksent
Grav aksent, også kalt venstreaksent, gravistegn og accent grave, er obligatorisk ved visse utenlandske navn:
Niccolò, Gavà, Genève, Liège
Det vanligste ordet med grav aksent er den franske preposisjonen à i visse uttrykk. Aksenten er valgfri:
à jour (men: ajourføre), à la carte, vis-à-vis
Cirkumfleks
Cirkumfleks, også kalt møne og accent circonflexe, er også obligatorisk ved visse utenlandske navn:
Pâmela, Bârlad, Côte d’Azur, Rhône
Aksenten er valgfri i fremmede ord og vendinger:
tête-à-tête, entrecôte, crème fraîche