Norge blir digitalt – på norsk

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

I januar 2019 ble det opprettet en helt ny ministerpost. Nikolai Astrup (H) ble utnevnt som digitaliseringsminister og fikk ansvaret for IKT-politikken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Noen har kanskje spurt seg hva digitaliseringen egentlig går ut på, og begrepet digitalisering kan kjennes både omfattende og abstrakt. Men Astrup sier at det mest av alt handler om å gi innbyggerne i Norge bedre tjenester.

– Min jobb er å hente ut så mange gevinster som mulig i den digitale revolusjonen vi står midt oppi. Det gjelder både offentlig sektor og privat sektor. Så har jeg også ansvar for den digitale grunnmuren som er mobilnett og bredbånd. Den type infrastruktur er helt avgjørende for at alle skal kunne delta i et digitalt samfunn.

Det offentlige skal oppleves som ett system

I juni 2019 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet frem strategien «Én digital offentlig sektor». Målet med strategien er å lage sømløse tjenester på tvers av forvaltningsnivåene, slik at innbyggerne ikke skal behøve å oppgi samme informasjon til det offentlige mange ganger.

Skal vi oppnå et digitaliseringsvennlig regelverk, må vi ha et digitaliseringsvennlig språk.

– Jeg tror ikke at folk bryr seg så mye om hvem som leverer tjenestene, om det er fylket eller staten, men at tjenestene er lett tilgjengelige, og at de har god kvalitet. I strategien har vi pekt ut syv livshendelser som er viktige eller angår mange. Å få barn er en slik hendelse. Da må du forholde deg til spesialisthelsetjeneste, helsestasjon, Nav, barnehage og skole. I dag baserer disse tjenestene seg stort sett på søknader, enten du søker om permisjon eller skoleplass. I fremtiden vil du kanskje få en SMS der det står at du har fått tilbud om barnehageplass, i stedet for at du må gå inn på en kommunal nettside og lete frem et søknadsskjema, sier Astrup.

Ønsker en digital lovvask

I kommunikasjonen mellom innbyggerne og det offentlige er språket en viktig ingrediens, noe som er trukket frem i digitaliseringsstrategien. Det står blant annet at regjeringen vil utarbeide en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk og klart lovspråk, og at det offentliges kommunikasjon og samhandling med brukerne skal skje på et klart og godt språk.

– Språk er viktig for digitaliseringen. Skal vi oppnå et digitaliseringsvennlig regelverk, må vi ha et digitaliseringsvennlig språk.

Hva betyr det?

– De fleste lovtekster er utformet analogt, de åpner for mye skjønn, og da er det vanskelig å digitalisere dem. Det kan ikke være opp til programvareutviklere å tolke lovgivers intensjon. Det trengs et presist språk, der et begrep har samme betydning på tvers av ulike lover og regler. Det har vært opptellinger der ordet «inntekt» har hatt flere titalls definisjoner i ulike lover og regelverk. Da blir det vanskelig å lage sømløse tjenester.

Klart lovspråk vil tjene innbyggerne, men kanskje ikke advokatstanden.

Astrup forteller at departementet i flere år har støttet et prosjekt om klart lovspråk i regi av Universitetet i Oslo. Nå ønsker departementet å gå i gang med det han kaller en digital lovvask.

– Vi skal se på lover som står i veien for digitalisering i seg selv, for eksempel lover som krever fysisk signatur, der e-signatur kunne vært et alternativ. Men vi skal også se på språket i de ulike lovene. Klart lovspråk og tydelig og enhetlig begrepsbruk vil tjene innbyggerne, men kanskje ikke advokatstanden.

Språket er helt sentralt

«Språk er en del av all omstilling. Man kan ikke lykkes med transformasjon om man ikke jobber med språk som en integrert del.» Disse ordene ble sagt av Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, under Difis digitaliseringskonferanse.

Kan det være lett å glemme språket i slike store prosesser?

– Jeg tror ikke det. Språket er helt sentralt i samfunnet vårt. Den dagen språket blir mindre viktig, har vi tapt noe vesentlig. Jeg mener det er mer oppmerksomhet rettet mot språket nå enn tidligere. Det ser man særlig i skolen. Norskundervisningen blir vektlagt sterkt. Hver dag skal foreldrene høre på at barna leser. Det er fordi språk er så grunnleggende, sier Astrup.

Må skje på norsk

Dersom du har en iPhone, har du sikkert prøvd å snakke med taleassistenten Siri. Da har du kanskje også opplevd at hun ikke skjønner hva du sier, og at du derfor må slå over til engelsk. Kan vi risikere det samme i offentlig sektor, der tjenester ikke blir tilgjengelige på norsk fordi kvaliteten er mye bedre på engelsk? Nei, sier Astrup.

– Vi er svært opptatt av at digitaliseringen må skje på norsk. Vi er en offentlig tjeneste som er til for norske borgere. Det er avgjørende at vi kan tilby tjenestene på norsk, både bokmål og nynorsk. I tillegg er jeg opptatt av at vi skal ivareta de mindre språkgruppene. På Universitetet i Tromsø har vi prosjekter som retter seg mot samisk og kvensk. Vi forsøker å ivareta alle de ulike språkene som praktiseres.

Men siden nordmenn flest er så gode i engelsk: Gjør det noe at for eksempel en kommunerobot bruker engelsk?

– En kommunerobot må bruke norsk. Det er ikke alle som snakker engelsk i Norge, og offentlig sektor skal være tilgjengelig for alle norske borgere. Flere kommuner har tatt i bruk Kommune-Kari, som er en norsk chatbot utviklet av et norsk selskap. Sist jeg besøkte en kommune som brukte Kommune-Kari, kunne hun svare på 6000 spørsmål på norsk. Det er ikke verst. Dessuten er hun selvlærende, så jo flere som bruker henne, jo bedre blir hun.

Mer taleteknologi

I Norge har vi allerede kommet langt med å tilby digitale tjenester. Du kan sende skattemeldingen elektronisk, du kan søke om å få pensjon via nettsidene til Nav, eller du kan bestille en time hos legen ved å sende en tekstmelding. I fremtiden kommer vi ikke bare til å skrive med dingsene våre, vi kommer trolig også til å snakke mye med dem. En spesiell utfordring i Norge er at dingsene våre må forstå alle de ulike dialektene. Astrup sier at dette er et viktig felt, men at vi ennå har et stykke å gå.

Den dagen språket blir mindre viktig, har vi tapt noe vesentlig.

– Vi kommer i økende grad til å snakke med digitale hjelpemidler. Dette blir spesielt viktig for dem som har nedsatt funksjonsevne. For eksempel vil en blind person ha stor nytte av å kommunisere med tale. Vi har testet ut automatisk teksting av videoer, og det fungerer godt på meg, for jeg snakker ganske bokmålsnært. Men vi har også testet det på folk som snakker andre dialekter, og da fungerte det ikke. Så det står igjen litt før teknologien er god nok. Men det er en stor utvikling på dette feltet, og problemene vil bli løst.

Er Norge et vanskelig land å digitalisere?

– Ja og nei. Det at vi er en relativt liten språkgruppe, har noe å si for hvor raskt vi greier å utvikle tilpassede tjenester. Men teknologien blir stadig bedre, så jeg er ikke bekymret. Vi kommer til å komme i mål. Og vi skal passe på at vi ivaretar det norske språket på veien. Vi skal passe på at Språkrådet er fornøyde!