Klart språk kan gjøre jussen mer forståelig

AV ANNA SENJE

Slett ikke. Stadig flere jurister fremmer klarspråksidealet, og du kan bli en av dem. Nå får du endelig skreddersydde skriveråd som kan gjøre språket ditt (enda) klarere uten at det går ut over innholdet og presisjonsnivået.

Språkrådet har en nøkkelrolle i arbeidet for klart språk i offentlig sektor.

Hvilket grunnlag har egentlig Språkrådet for å mene noe om jusspråket? Grunnlaget er at Språkrådet har en nøkkelrolle i arbeidet for klart språk i offentlig sektor. Vi har erfart at de aller fleste skribenter, uansett hvor faglig sterke de er, har nytte av både språkfaglige råd og tilbakemeldinger fra uinnvidde lesere. I flere år har vi bistått lovutvalg og departementer med kvalitetssikring av språket i utvalgte lovtekster. Statsansatte henvender seg til oss for å få råd om konkrete formuleringer i juridiske tekster. Dessuten tar privatpersoner kontakt med oss for å få hjelp til å tolke ord og setninger eller for å lufte sin generelle frustrasjon over det de opplever som ubegripelig språk i juridiske tekster.

Mange jurister later til å tro at klart språk hindrer juridisk presisjon.

Så hva er det ved jusspråket som er så vanskelig? Hvor ligger hindringene for oss ikke-jurister? Hindringene kan for eksempel være

• lange og innfløkte setninger, setninger med komprimert mening, umotivert bruk av passiv
• vanlige ord brukt i uvanlig betydning, fyllord og overpresiseringer, gammeldagse ord («kansellistil»), vage og flertydige ord

Jurister er naturligvis ikke alene om å skrive vanskelig, og de språklige trekkene som er nevnt ovenfor, finnes i mange tekster fra det offentlige. Men i viktige juridiske tekster med stort nedslagsfelt – nemlig lover og forskrifter – finner vi mange av disse trekkene i nokså konsentrert form. Det er mye av alt, og det er ganske gjennomgående.

Klart språk hindrer ikke juridisk presisjon

Mange jurister later til å tro at klart språk hindrer juridisk presisjon. I en rapport fra en undersøkelse som ble gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2013, finner vi dette: «Vi har fått mange tilbakemeldinger fra jurister om at en av de store utfordringene er å få til et enklere språk og samtidig ivareta den juridiske presisjonen. Det uttrykkes bekymring for at man mister nyanser ved ukritisk språklig forenkling av reglene.»

Språklige endringer skal selvsagt aldri gå på bekostning av innholdet.

Forestillingen om at klart språk og juridisk presisjon ikke kan forenes, virker ganske seiglivet. Vi vil gjerne utfordre den litt:

• For det første er det, som også flere jurister har påpekt, fullt mulig å endre språket i lover og forskrifter (og dermed også andre juridiske tekster) uten at det går på bekostning av presisjonen.
• For det andre er uklart formulerte regler vanskeligere å etterleve og ofte også å håndheve.
• For det tredje er «ukritisk forenkling» en lite tjenlig karakteristikk av klarspråksarbeid. Det er snarere tale om en kritisk forenkling, altså en grundig gjennomgang av teksten for å finne ut hva som kan (eventuelt ikke kan) forenkles, og hvordan. Språklige endringer skal selvsagt aldri gå på bekostning av innholdet.

De seneste årene har stadig flere jurister blitt opptatt av klart språk. Både Jussbuss og dommere har engasjert seg. Domstoladministrasjonen har laget heftet Anbefalinger om domsskriving, som inneholder gode råd om språk i dommer. Skriveopplæring er kommet inn i jussutdanningen ved UiO og UiB. Det juridiske fakultet ved UiO har arrangert flere konferanser og seminarer med språk som tema.

Bedre språk gir bedre lover

Det juridiske fakultet ved UiO har satt i gang prosjektet «Klarspråk i juridisk forskning og undervisning». Kunnskap om utforming av klart regelverk i lover og forskrifter er særlig sentralt. I valgemnet Lovgivningslære skal jussstudentene øve seg på å skrive utredninger og lovtekster for reelle oppdragsgivere.

De aller fleste lover og forskrifter er tekster som skal leve lenge. De bør ha oversiktlig struktur og godt og klart språk. Uttrykksmåter fra lovtekster blir gjenbrukt i andre tekster som produseres i det offentlige. Klarere språk i regelverket kan gi klarere forvaltningsspråk på de områdene reglene gjelder.

En del lover og forskrifter er mer kompliserte og omstendelige enn de trenger å være. Mange bestemmelser er vanskelige å forstå, og det skyldes oftere språket enn innholdet. Det er selvsagt ikke noe mål at enhver lovtekst skal være fullt ut forståelig for absolutt alle, men viktige lovtekster som angår mange, bør være noenlunde lette å forstå. De siste årene har vi merket en økt interesse for språk i nettopp lover og forskrifter. Krav om klart språk og ryddig struktur inngår nå i mandatet til flere utvalg som skal skrive eller revidere lovtekster.

Språk og innhold henger sammen. Språkdrakten kan gjøre innholdet i teksten mer eller mindre tilgjengelig. Noen tekster må skifte språkdrakt for å bli fullt ut forstått. Språkrådet har fått være med på å kle om flere sentrale lovtekster, i samarbeid med dyktige jurister.

Ny veiledning om språk i regelverk

Språkrådets mangeårige arbeid med lovtekster har resultert i veiledningen Godt språk i regelverk, som ble ferdig våren 2021. Veiledningen inneholder konkrete, sjangertilpassede skriveråd med autentiske eksempler. En kortversjon er lagt ut på nettstedet klarspråk.no, fellesportalen for klart språk i offentlig sektor i Norge. Veiledningen kan også bestilles.

-- Anna Senje er seniorrådgiver i Språkrådet.

Artikkelen ble først publisert på Juridika Innsikt (juridika.no), et digitalt magasin om juss, utgitt av Universitetsforlaget, og inngår i en serie om klarspråk.