Klipp

«I disse koronatider» er en frase som går igjen og igjen. Hva er det med frasen som vi bruker så ofte?

– Jeg tror de aller fleste av oss har en følelse av at vi står i en historisk tid. Dette er et tidspunkt som kommer til å stå igjen i historien som en tid som er verdt å nevne i historiebøkene, og det gjør nok at vi kanskje tar på oss den store fortellerstemmen eller bruker de aller største ord og uttrykk vi har i skuffen. Det blir fort en klisje, sier Åse Wetås.

– Jeg har brukt det selv, og jeg synes at det var en litt morsom, fin litterær allusjon da jeg for første gang brukte «i koronaens tid». Nå bruker alle det, og nå har jeg nesten fått en sånn koronaord-skam, for jeg har sett at det har blitt så utrolig frekvent «i disse koronatider» i «koronaens tid», sier Helene Uri.

språkdirektør Åse Wetås og språkforskar Helene Uri, til nrk.no

***

– Hva den krisa vi er inne i, vil bli kalt i tida som kommer, kan vi ikke være helt sikre på. Men «koronakrisa» og «koronapandemien» er gode kandidater. Navnet på denne krisa vil feste seg på samme måte som finanskrisa, oljekrisa og spanskesyken.

Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar i Språkrådet, til nrk.no

***

Den mest spennende trenden i Norge så langt er hvordan urban/rap og elementer fra elektronika er i ferd med å skape nye stilmessige avarter innenfor det man i all hovedsak kan betegne som pop, men med mer hovedvekt på bruk av norsk språk enn tidligere. Frykten for at morsmålet vårt skal høres kleint og teatralsk ut sammenlignet med engelsk, er en saga blott, og en styrke mer enn noe annet. Den nye generasjonen omfavner det norske språket og bidrar til å videreutvikle dette, og mange mener derfor at visesjangeren på sett og vis er tilbake som en av landets mest vitale sjangere, om enn i en litt nyere og mer moderne drakt enn tidligere.

Norsk på Spotify (npsmusic.no), intervju med artisten Marcel Dinardi

***

Fast, vitskapleg tilsette ved universiteta må ha god nok norskkompetanse til å utføre alle oppgåvene sine. Derfor treng vi allmenne språkkrav. […] Dersom det ikkje skjer, vil det oppstå ei skeivfordeling av arbeidsoppgåver på dei enkelte institutta: Vi får eit A-lag av utlendingar utan tilstrekkeleg norskkunnskap som kan konsentrere seg om eiga forsking og relatert undervisning, og eit B-lag av norskkunnige som i tillegg gjer alt det andre. Dette vil vere ein usolidarisk og uhaldbar tilstand.

professor emeritus Gunnar Skirbekk, i Forskerforum

***

8. april er den internasjonale romdagen. I år er det tiande året Noreg markerer dagen, som feirar romars kultur og språk. Språkrådet feirar dagen med ein lollipop. Og skriv på sine nettsider at ordet lollipop kjem frå romanes som er språket til romar, og eitt av Noregs nasjonale minoritetsspråk.

Nynorsk pressekontor