Felles språk gir god helse

AV OLE VÅGE

I helsesektoren er datasystemer helt grunnleggende. Der blir opplysninger om pasienter registrert: legebesøk, diagnoser, innleggelser, sykdomsforløp, resepter og så videre. Systemene er livsviktige i akutte situasjoner. Da er det ikke særlig betryggende at datasystemene snakker så dårlig med hverandre.

Maskiner trenger et felles språk

– I helsesektoren er det de siste tiårene blitt utviklet en rekke datasystemer for ulike formål. Primærhelsetjenesten har hatt sine systemer, spesialisthelsetjenesten har hatt andre. Sykepleiere har hatt andre systemer enn legene. Så finnes det ulike registre, som Kreftregisteret, Norsk pasientregister og mange andre, forklarer Alfhild Stokke, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

– Problemet er at den teknologiske utviklingen har foregått i siloer. Datasystemene er ikke gode nok til å snakke med hverandre og utveksle informasjon. Det har manglet det vi kan kalle et «felles språk» med enhetlig terminologi og kodeverk. Informasjon går tapt eller blir oppfattet feil fordi den må registreres flere ganger i systemene.

Også maskiner trenger et felles språk for å kommunisere. Skal maskinene kunne utveksle informasjon og statistikk, må de ha en informasjonsarkitektur («felles grammatikk»), og helsebegrepene må bety det samme på tvers av datasystemene. Begreper og koder som gjestepasient, døgnpasient, respiratorbehandling og diaré ved salmonellaenteritt må bli forstått og brukt likt.

Det felles språket må være så presist at maskiner settes i stand til å tolke det på samme måte som vi mennesker. Men et slikt felles språk mangler i dag.

Enhetlig og forståelig terminologi

Kashif Waqar Faiz er lege og seksjonsleder ved Akershus universitetssykehus. Han mener at det trengs et langt mer enhetlig og standardisert språk i helsesektoren.

– Når vi mottar akuttpasienter som for eksempel har fått hjerneslag, er det viktig å få tilgang til opplysninger om pasientens forhistorie så raskt som mulig, sier Faiz.

– Det er et problem at teknologien ikke alltid spiller på lag med oss. Det hender fremdeles at vi får tak i opplysningene i brevpost, på CD-rom, på faks og over telefon når en pasient fra en annen del av landet blir innlagt. Når elektronisk pasientjournal blir tilgjengelig med alle relevante opplysninger, vil det gjøre arbeidsdagen vår lettere, og vi vil kunne treffe raskere og bedre beslutninger.

– Et annet problem er at bruken av ord og fagtermer ikke er samkjørt. Når jeg går gjennom store tekstmengder med pasientopplysninger, må jeg søke på flere synonyme ord for det samme begrepet. Jeg må gjerne søke på slag, hjerneslag, cerebralt insult, apopleksi og cerebrovaskulær sykdom, som alle betyr det samme, fordi jeg må sikre meg all relevant informasjon fra pasientjournalen. Om jeg ikke fanger opp alle opplysningene, kan det i ytterste konsekvens gå på helsa løs, sier Faiz.

Det trengs altså en standardisering av fagterminologien i helsesektoren. I tillegg bør sektoren bli enig om en terminologi som er forståelig for pasientene og ikke bare legene, mener Faiz. Derfor burde den standardiserte fagtermen for apopleksi være hjerneslag. Pasienter kan få tilgang til egen pasientjournal på pc-en sin hjemme, og da bør helsesektoren bruke et språk som så mange som mulig forstår.

Felles språk gir bedre informasjonsflyt

Direktoratet for e-helse ble opprettet i 2016 for å bidra til felles innsats og nasjonal styring av IKT-utviklingen i helsesektoren. Direktoratet er klar over problemene i helsesektoren.

– Vi ser at mange pasienter må gjenta de samme opplysningene om seg selv flere ganger til ulike deler av helsetjenesten når de skal undersøkes eller behandles. Det er frustrerende for pasientene og kostbart for sektoren. Derfor arbeider direktoratet for å bedre informasjonsflyten. Det vil gagne ikke bare pasienter og helsepersonell, men også forskere, leverandører, helsepolitikere og andre beslutningstakere som er avhengige av informasjon av høy kvalitet og gode helsedata, sier Alfhild Stokke.

E-resepten er et godt eksempel på at direktoratets arbeid gir resultater. En sentral reseptdatabase som både fastleger og apotek er koplet til, gjør hverdagen langt lettere for alle parter. Leger får bedre oversikt, og det er lettere for pasientene å hente ut medisinen.

– Felles språk vil kunne bringe kunnskap og resultater av innsamlete data raskt tilbake til brukerne og muliggjøre umiddelbare tilbakemeldinger til helsepersonell. Dessuten bidrar det til at pasientsikkerheten blir bedre. Vi ser også muligheter for kunstig intelligens som kan beite på store, kvalitetssikrete datamengder når et felles språk er på plass. Direktoratet har derfor etablert et nasjonalt program for språkarbeid i elektronisk pasientjournal og andre datasystemer. Vi har også etablert et eget terminologisenter som sammen med helsesektoren skal sikre at engelske fagtermer blir oversatt til gode norske fagtermer når viktige internasjonale datasystemer innføres, forklarer Stokke.

Helsespråket angår hele samfunnet

Språkrådets direktør Åse Wetås er glad for at det satses på godt språk i helsesektoren.

– Språket i helsesektoren angår oss alle. Derfor må både helsepersonell og de som utvikler tekniske løsninger, legge ekstra vekt på klarspråk og forståelig, enhetlig fagterminologi. Helsesektoren må dessuten sørge for at begge målformene blir ivaretatt. Mange fagpersoner og pasienter bruker nynorsk til daglig, og helseforetaket Helse vest har nynorsk som tjenestemål. Når helseinformasjonen skal digitaliseres, er det mest effektivt å røkte språket på begge målformer samtidig, sier Wetås.

– En kvalitetssikret helseterminologi vil være svært interessant for resten av samfunnet. Om flerspråklige termlister på helseområdet blir gjort tilgjengelige for gjenbruk, kan det lages flere språkteknologiske produkter som er tilpasset sektorens behov, for eksempel automatisk oversettelse mellom språk og målformer.

Språk er ikke bare kommunikasjon mellom mennesker. Språk er en del av den digitale infrastrukturen vår. Det gir helt nye muligheter for å ta vare på og videreutvikle språket vårt. Dessuten blir det god helse av det.

-- Ole Våge er seniorrådgiver i Språkrådet.