Klipp

– DAG SOLSTADS «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896» var den første boka eg las på norsk, eit språk eg ikkje kunne frå før. […] Kvar gong eg lærte eit nytt ord medan eg las, var det alltid, nødvendigvis, ein del av historia som Solstad fortalde, og slik bar ordet assosiasjonar til det. Slik sett er det norske språket slik eg lærte det, forma av Solstads presise, kreative hand. For ein fin og spesiell måte det har vore å stige inn i eit nytt språk og ein ny kultur på.

Lydia Davis, amerikansk forfattar og omsetjar, intervjua i Klassekampen

***

SIDEN 1991 HAR Språkrådet delt ut diplom til virksomheter med kreative navn som bruker det norske språket på en god måte, et våpen i kampen mot anglifisering av landets bedriftsnavn. Spenning AS (elektriker), Hestekur (veterinær), Sola til Ola (solstudio), Nordvestmassasjen (massasje), De ti bud (budfirma) og mer enn 500 andre virksomheter har hittil mottatt diplom. […] – Vi vil gjerne stimulere til mer bruk av norsk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet. […] Et godt bedriftsnavn er kreativt og henter gode ord og vendinger fra språket. Norsk er ikke gammeldags og sidrumpet, sier hun.

Reportasje i A-magasinet

***

SPRÅKETS KJØNNSLIGE OMGANG. Språkrådets nyhetsbrev Termposten er tidvis et skattkammer for aktuell språktrivia. I det seneste nummeret kan de opplyse om at en prosjektgruppe fra flere universiteter skal gå gjennom god terminologi på kjønnsfeltet. En av tingene de har vurdert, er om norsk språk trenger et skille à la det engelske sex/gender, som henspiller på skillet mellom sosialt og biologisk kjønn. «[...] men i det senere har forestillingen om et skarpt skille mellom disse kjønnsaspektene blitt problematisert», og det ser dermed ut til at denne engelskspråklige tankebasillen ikke vil ramme vårt språk.

«Notert» i Morgenbladet

***

FOTBALLSPILLER VIL HA hardere straffer, mens unge padlere vil bli bedre med årene. Idrett er en evig kilde til ufrivillig språkglede.

Øyvind Steinklev, «Fra Twitter» i Avisa Nordland