Blendet av sjalusi
Persienner og sjalusier er to sider av samme sak. Det kan vi takke persere, italienere og franskmenn for.
AV ERLEND LØNNUM
Persienner er vindusskjermer av bevegelige spiler, som vi kan stille inn slik at sola stenges ute mens lys og luft slipper inn. De skal ha kommet til Venezia med krigsfanger, som hadde lært persiennemakerkunsten i middelalderens Persia – dagens Iran.
Italienerne gjorde det enkelt og kalte den nye oppfinnelsen for persiana, som er ‘persisk’ på italiensk. Franskmennene gjorde det samme med sin persienne. Og slik kom også persiennen til oss. Engelskmennene tok på sin side utgangspunkt i Venezia og kalte den like godt for venetian blind, mens spanjolene satte dem sammen til persiana veneciana.
Da man begynte å henge persienner også på innsiden av vinduene, dukket det opp enda et finurlig ord: sjalusi. Det oppsto fordi man innenfra, gjennom sjalusien, kunne iaktta det som skjedde utenfor, uten selv å bli sett.
Sjalusi har vi også fått fra fransk: jalousie. Det kommer av jaloux (‘sjalu’), fra gresk zelos, som betyr ‘iver, glød, skinnsyke’.
Utvendig lar vi oss altså blende av persiske persienner og innvendig av franske sjalusier.
Del denne siden
