Internasjonalisering med bismak

AV ASTRID MARIE GROV

I en undersøkelse som Språkrådet har fått gjennomført blant norske studenter, svarer 44 % at de utelukkende ønsker å bli undervist på norsk, mens 46 % vil ha en blanding av norsk og engelsk.

Hemmende engelsk

Særlig på høyere nivå vinner engelsken terreng. På økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo foregår all undervisning på masternivå på engelsk. Professor Jon Vislie er kritisk til praksisen.

– Det er flere problemer ved at studentene våre de siste to årene har fått all undervisning på engelsk. Et av dem er at de fleste studentene er norske og skal ut i et norsk arbeidsliv, for eksempel forvaltningen. Der blir de hemmet av ikke å kjenne sentral norsk terminologi, mener han.

Undersøkelsen viser at kjennskap til norsk fagspråk ikke er et prioritert område ved norske studiesteder. Over to tredjedeler av studentene har ikke tilgang til fagordlister under studiet.

Dårligere formidling

Vislie mener at kvaliteten på undervisningen forringes når norske forelesere underviser på engelsk.

– Jeg merker jo at jeg, naturlig nok, er en dårligere foreleser på engelsk enn på norsk, og jeg er ikke spesielt dårlig i engelsk. Det gjelder helt sikkert også andre med norsk som morsmål. Det strengt faglige er så sin sak, men mye av det som er viktig for formidlingsevnen, for eksempel humor, går tapt. Studentene er også betydelig mindre aktive under forelesninger på engelsk, for terskelen for å stille spørsmål i et stort auditorium er ofte mer enn høy nok på norsk. Det er med andre ord tydelig at vi mister noe på veien.

Er det ikke en fordel for instituttet å kunne ta inn lærekrefter fra hele verden og at utvekslingsstudenter skal kunne følge alle forelesninger?

– Jo, det er en side av saken. Men samtidig gjør vi oss selv dårligere ved å holde undervisning på engelsk, og jeg synes det er grunn til å spørre seg om man mister mer enn man får. Det finnes for eksempel mye god norsk faglitteratur innenfor samfunnsøkonomi. Den kan vi ikke bruke.

– Man skal også huske på at universitetet faktisk gjør en jobb for samfunnet, nemlig å utdanne folk som skal ut i et norsk arbeidsliv. De vi sender fra oss, bør være godt rustet til de oppgavene som møter dem. Undervisning på engelsk gir ikke det beste utgangspunktet i så måte.

Er du alene om å mene dette?

– Nei, det er nok andre ved instituttet som ser at undervisning på engelsk har sine negative sider. Men internasjonaliseringshensynet har likevel vunnet fram.

Mindre kritisk

Økonomistudentene ved Universitetet i Oslo står fritt til å levere oppgaver på norsk eller engelsk. Vislie mener at nettopp skriveevnen er en av grunnene til å holde på norsk som undervisningsspråk.

– Når studentene våre kommer ut i arbeidslivet, blir de ganske fort prøvd i evnen til å skrive resonnerende og reflekterende om faglige spørsmål. Og det skal de stort sett gjøre på norsk. Da er det nyttig å ha øvd opp denne evnen gjennom studiet. Jeg har snakket med flere arbeidsgivere, innenfor flere bransjer, som mener at studentene vi utdanner nå, er for dårlige til å skrive historier. Pensum, undervisning og tilhørende oppgaveskriving på engelsk styrker ikke denne evnen. Man tenker ofte mer kritisk over det man skriver på morsmålet, på engelsk er det lettere å havne i floskelfellen, sier Vislie.

– Jeg råder studentene mine til å skrive masteroppgaven sin på norsk. Det gjør jeg fordi jeg tror den blir bedre av det, og fordi det da blir lettere for framtidige arbeidsgivere å vurdere hvor gode de er nettopp til resonnerende skriving på morsmålet.

Er du ikke redd for å oppfattes som bakstreversk?

– He-he, nei, det er jeg heldigvis for gammel til å bry meg om. Og jeg mener at vi må reflektere over hvordan vi best forvalter det samfunnsoppdraget vi har som universitet.