Kjære leser!
Gratulerer med året! Og når vi kommer til den syttende mai, kan vi gratulere hverandre med dagen også. To hundre år er gått siden Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll, og det er klart det skal feires.
Blant de mange forslagene til endringer i Grunnloven i jubileumsåret er det også noen som handler om språk. Det er over hundre år siden språkformen i Grunnloven ble varsomt oppdatert i forhold til det språket som ble brukt i 1814 – det skjedde i 1903. Siden har språket forblitt uforandret, og når paragrafene skal endres eller nye paragrafer skal inn i Grunnloven, er stortingsrepresentantene avhengig av språkhjelp for å formulere de nye bestemmelsene i 1903-form.
I dag er det mange som synes det er vanskelig å lese Grunnloven, og det har blitt foreslått å modernisere språket slik at folk får et bedre grunnlag for å forstå det som står der. Ikke mindre enn to oversettelsesforslag til moderne bokmål er lagt fram for Stortinget til behandling i denne stortingsperioden, og ett til moderne nynorsk. Språkrådet har vært med og laget nynorskversjonen og en av bokmålsversjonene på oppdrag fra presidentskapet på Stortinget. Noen er skeptiske til å endre på språket i en tekst som er så viktig for landet vårt. I vår skal Stortinget ta stilling til om vi fortsatt skal holde oss med grunnlovsspråket fra 1903, eller om én eller to av de moderniserte versjonene skal overta.
Mens vi venter på Stortinget, håper jeg du lar deg friste av stoffet i dette nummeret av Språknytt. Møt den nyansatte språksjefen i NRK, Ragnhild Bjørge, lær om hvordan vi kan snakke om vin, og les mye annet. God lesning!
Del denne siden
