Barndommens språk

TEKST OG FOTO: INGERID JORDAL

Hun vokste opp i Kobbvika, ei lita bygd i Hopsfjorden, en sidearm på vestsida av Tanafjorden i Gamvik kommune. Nå bor hun i kommunesenteret Mehamn.

– Besteforeldrene mine på Langfjordnes snakka alltid samisk seg imellom. Jeg var mye hos dem som barn og hørte ofte at de prata inne på kjøkkenet. Det var noe naturlig og trygt med det språket. Vi ungene lærte det ikke, men jeg har gode minner om lyden av det.

Fortsatt synes hun det er fint å høre på Sameradioen og Ođđasat. Bare lyden av språket er beroligende og fin.

Lite språktilbud

Da Eli begynte på videregående, fikk hun tilbud om opplæring i samisk. Men samisk fantes kun som B-språk, det vil si at man måtte kunne en god del fra før. Så Eli tok fransk i stedet.

– Med det resultatet at jeg verken kan fransk eller samisk, sier hun og ler litt. Hun er ikke bitter for at språket ikke ble hennes. Hun mener det er helt naturlig.

– Det var jo sånn det skulle være den gangen. Besteforeldrene mine hadde samisk som morsmål, men de fikk ikke lov til å snakke det da de kom på internatskole. De ville skåne sine barn for den fæle opplevelsen. Mora mi forstod en del, men snakka ikke sjøl. Det er forferdelig, og staten er skyld i det.

Sjøl jobber Eli som logoped, etter mange år som lærer.

Vil vise at hun er samisk

Hva slags status hadde samisk her i Mehamn?

– Ingen status i det hele tatt. Her er det mange som nekta for at de var samiske. Det er fordi de har blitt påført skam.

For Eli har det ikke vært noen skam. Inntil for sju år siden het hun bare Johansen, men så tok hun pikenavnet til mora, Bavda, for å vise tydelig at hun er en stolt same.

– Jeg har også fått meg kofte. Det er en egen stolthet i å ta den på seg. Min familie har ikke brukt den på flere generasjoner.

Det merka hun da hun skulle ta den på for første gang. For når verken mor eller bestemor har lært deg å knyte skallebånd, er det ikke enkelt. YouTube ble redninga, og også i dag må hun dobbeltsjekke at hun gjør det riktig. Det er ganske mange meter med bånd som skal surres riktig for at den lille dusken på enden av båndet skal sitte på rett side av komagene.

«For seint»

Ser du for deg bedre kår for samisk på kysten framover?

– Når det gjelder språket, vet jeg ikke. Kulturen er mer synlig nå. Og da gjelder det at vi som er samer, går foran og viser det, slik at andre kan få det enklere, sier hun.

Eli forteller at hun alltid ønska å snakke samisk fordi hun hadde så lyst til å prate med besteforeldrene.

– Men nå er de borte, og da er det for seint.

Det er også for å hedre besteforeldrene at hun med glede tar på seg kofta.

– Jeg tror de hadde blitt veldig stolte.