Fraktur i strukturen

Med få tastetrykk kan du som pasient få tilgang til din egen kjernejournal. Men hjelper det å se journalen om du ikke forstår innholdet? Ville du ha skjønt ord som fraktur, hereditær og kongenital? Jeg tror jeg ikke er alene om å foretrekke ord fra allmennspråket som beinbrudd, arvelig og medfødt.

Skal folk ha nytte av informasjon om sin egen helse, må språket i helseinformasjonen være forståelig.  Først da får pasienten mulighet til å gjøre de riktige valgene og bidra til en god behandling. Nettopp dette har de forstått ved Helgelandssykehuset.

I 2017 tok de tempen på sitt eget språk. Kartleggingen viste at den skriftlige kommunikasjonen mellom sykehuset og pasientene ikke fungerte så godt. Brevene fra sykehuset var lange og uklare. Det skyldtes ikke bare vanskelige enkeltord. Strukturen i tekstene var så dårlig at viktig informasjon druknet.

Sykehuset fant ut at de tapte mye penger på at pasientene ikke forstod innkallingsbrevene. Hypotesen var at en liten sum til språkarbeid ville kunne gi ganske store besparelser. Resultatene kan du lese om i dette nummeret av Språknytt. Som Tore Bratt ved Helgelandssykehuset sjøl sier: Det er mye god helse i klarspråk.

Helgelandssykehusets arbeid med pasientbrevene er et glimrende eksempel på det vi i Språkrådet kaller sektoransvar. Språkrådet kan og skal ikke gjennomføre den norske språkpolitikken alene. De ulike sektorområdene har et selvstendig ansvar for sin del av språkpolitikken. Men språkarbeid er altfor sjelden et tema ute i statlige virksomheter. I tillegg mangler det ofte en klar struktur fordi forankringen til ledelsen ikke er god nok. Varige endringer i en virksomhet forutsetter at ledelsen legger føringer og stiller krav.

En liten investering i språk kan gi bedre økonomi, raskere prosesser og mer fornøyde innbyggere. Har vi råd til å la være?

Åse Wetås
direktør i Språkrådet