Stemmen på bussen

AV HALLVARD Ø. BARBOGEN, frilansjournalist

Det må da være feil uttale, tenker jeg, like selvsikkert, idet vi nærmer oss holdeplassen. For siden jeg var seks år, har jeg spilt fotball på Nordre Åsen og sagt Åsen med tonem 1, slik vi sier loven, og ikke Åsen med tonem 2, slik vi sier låven. Kan ikke folk i Sporveien lære seg å uttale stedsnavn riktig?

Jeg kontakter damen i høyttaleren for å høre hva hun har å si til sitt forsvar.

***

– Første gang jeg spilte inn alle holdeplassene på bånd, fikk jeg hjelp med uttalen av en tidligere kollega som er et unikum på Oslo-historie. Men så måtte jeg spille inn alt sammen en gang til, for jeg hørtes litt for sur ut, humrer Kristin Aarre, Ruters stemme utad. Hun har lest inn nesten 2000 navn på holdeplasser i Oslo og Akershus og vet en god del om stedsnavn.

– Vi kjenner ikke lokalhistorien til hver krik og krok i området, så jeg er ydmyk og åpen for å gjøre endringer. For folk kontakter oss stadig hvis de mener vi har gjort en feil.

– Her om dagen var det en som mente at vi hadde uttalt Gjønnes på Kolsåsbanen feil. Jeg uttalte navnet med tonem 1, og han var sikker på at det skulle ha tonem 2. Etter litt rask googling fant jeg heldigvis ut at vi hadde rett. Men det hender at vi tar feil, og da retter vi det opp så fort vi kan.

– Jeg tenker først og fremst på at jeg skal snakke tydelig og høres hyggelig ut, ikke at jeg skal «snakke bokmål». Selv er jeg fra Kolbotn og har alltid snakket slik jeg gjør på bussen, trikken og t-banen. Men til daglig sier jeg «Majorstua», selv om jeg har spilt inn «Majorstuen» og vet at det er det stasjonen har hett siden 1898, forteller Aarre.

– Og jeg har sluttet å høre på meg selv på bussen om morgenen. Da har jeg heller musikk på øret, avslutter stemmen på bussen.

***

Da jeg kommer hjem samme kveld, slår jeg opp i Store norske leksikon på nett: «Åsen, boligstrøk i Oslo […] Navnet kommer av norrønt os, ‘elveutløp’, og vin, ‘naturlig eng’.» Os og eng, altså, men ingen ås i Åsen. Så feil kan man ta.