Bygger bro mellom nabospråkene

AV LARS IVAR NORDAL

– Det er kunstige skiller mellom de nordiske landa i dag, og det finnes ingen felles arena for debatt. Det vil vi gjøre noe med, sier Hilde Sandvik. I fjor gikk hun av som kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende. Siden har det meste dreid seg om nordisk brobygging.

Fellesnordisk klima

– Broen.xyz er ingen nettavis i tradisjonell forstand. Vi vil skape et medlemskapssamfunn, der målet er å kombinere digitalt innhold med reelle møter og arrangementer. Vi vil også skape nordiske toppmøter, der aktører fra blant annet kulturpolitikk og næring kan møtes til diskusjon.

– De nordiske landa har mange av de samme utfordringene når det gjelder temaer som velferd, migrasjon, klima og miljø. Likevel blir disse spørsmåla nesten utelukkende diskutert på nasjonalt nivå. Vi får større slagkraft ved å gå sammen og finne svar, tror Sandvik.

Hun mener den verdenspolitiske virkeligheten krever at vi jobber for å «eksportere» den nordiske modellen.

– Vi trenger en ny opplysningstid. Vi må tørre å snakke om den opplyste allmennheten, et begrep som dessverre har blitt diskreditert. Brexit i Storbritannia og valget av Donald Trump i USA viser at den opplyste allmennheten har vært for tilbakelent. Nå er det på tide at vi står for verdiene våre, tar dem med ut av Norden og gjør dem globale.

– Men for at den nordiske modellen skal overleve, må vi ta grep. Om vi ikke gjør det, kan vår del av verden ende opp som verdens største sosialkontor. Vi har store utfordringer med en aldrende befolkning. Dersom vi ikke fordeler godene, kan vi få en ung generasjon med mindre mulighet til god utdanning og godt arbeidsliv, med pensjonerte babyboomers med gullpensjon på den andre siden av bordet.

Trespråklig

Når man starter et fellesnordisk medium, må man ta noen språklige valg. Skal noe være på engelsk? Hva med islandsk og finsk? Og hva med de to norske målformene?

– Broen.xyz skal ha skandinavisk språkdrakt. Det vil si at vi publiserer på norsk, svensk og dansk. Skribenter fra Finland og Island oppfordrer vi til å bruke svensk og dansk, men det har også hendt at vi har publisert på engelsk. Når det gjelder norsk, publiserer vi mest på bokmål.

Er det et prinsipp å ikke bruke nynorsk?

– Vi har publisert på nynorsk, men jeg tror egentlig at terskelen for leserne er høy nok allerede, med veksling mellom tre ulike språk. Men jeg har fått kjeft, blant annet fra Ragnar Hovland, fordi jeg som profilert nynorskbruker skriver bokmål.

Tror du folk «orker» å bruke et medium på tre ulike språk?

– Det kan være en barriere, det er det ingen tvil om. Men jeg tror det handler om tilvenning. Målet er at folk skal bli «språkblinde» og ikke tenke over om det de leser, er på svensk, dansk eller norsk. Som nynorskbruker har jeg flere ganger opplevd at mennesker som er skeptiske til nynorsk, «glemmer» språket bare innholdet er godt nok. Det er noe av det samme vi ser når dansker trykker den norskspråklige serien SKAM til sitt bryst.

– Målet med Broen.xyz må være at vi kan flyte friksjonsfritt mellom norsk, dansk og svensk, som på hvert sitt vis er vakre språk å se virkeligheten gjennom. Sånn sett er Broen.xyz en mulighet jeg måtte gripe med begge hender.

Debattkultur

Sandvik har store nettverk i de nordiske landa. Hun ønsker at disse menneskene skal begynne å snakke med hverandre. Selv følger hun kultur- og samfunnsdebatten i Danmark og Sverige nøye, og hun går ikke av veien for å ytre seg kritisk.

– Den enkeltsaken som har prega meg mest, er uten tvil karikaturstriden. Den fikk også fram de klare skillelinjene mellom svensk og dansk offentlighet. Det svenske debattklimaet er svært polarisert, og man blir raskt plassert i bås. Det kan være en utfordring når man kommer fra et annet debattklima.

Hvordan blir det å kombinere ulike debattkulturer i en felles plattform?

– Det blir interessant! Vi trenger å forstå naboen, mer enn noen gang. Eller som noen har sagt: En god nabo tar du for gitt – helt til den dagen han flytter.