Glamorøs grammatikk

Fantastisk ferdskriving

Fra sitt utspring i det gamle Hellas vandret grammatikken gjennom Italia og nordover til Norge. Fra Frankrike gjorde den dessuten en avstikker til England og Skottland, og i høylandet tok det en overraskende vending. 

Ordet grammatikk har vi fra latin grammatica, som er en forkortelse av ars grammatica ’den grammatiske kunst’, eller techne grammatike som grekerne kalte det først, jamfør gramma ’bokstav, skrift’. Grammatica fant så veien til oss via tysk. Men til engelsk kom ordet i form av grammar via fransk grammaire.

Grammar var først nesten ensbetydende med latin og andre lærde kunster. For folk flest lød latin som det rene abrakadabra, så veien var ikke lang til den okkulte betydningen ’trolldom’. Og i Skottland ble grammar forvandlet til glamor.

Online etymology dictionary skriver: «glamour I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet glamour1720, Scottish, ’magic, enchantment’ (especially in phrase to cast the glamor), a variant of Scottish gramarye ’magic, enchantment, spell,’ alteration of English grammar (q.v.) with a medieval sense of ’any sort of scholarship, especially occult learning.’ Popularized by the writings of Sir Walter Scott».

Glamourboys og glamourgirls

Norsk Riksmålsordbok forklarer glamour som «glans, skjønnhet, interessevekkende forhold av en art som særlig gjør inntrykk på, begeistrer den store mengde».

Glamourboy er definert som en «(ung) mann som det står glans om, som det gjøres meget reklame om», jamfør «norsk politikks geskjeftige glamourboy» (VG, 1964), mens glamourgirl beskrives som en «meget elegant kledd pike av en sensuelt preget skjønnhet som særlig gjør inntrykk på det store publikum (opprinnelig om filmskuespillerinne)», jamfør «de amerikanske luksusfilmene med sine velkledde glamourgirls» (Alle kvinner, 1948).

Grammatikken derimot kaster ikke lenger den samme glansen. 

• Her finner du denne spalten i andre utgaver av Språknytt.

-- Av Erlend Lønnum, rådgiver i Språkrådet