Klipp

Ord blir ikkje fattige i dagar som desse. Tvert imot. Ord blir rike. Fortetta.

Vi ryddar grunnen med ord. Vi finn meining og trøyst, lindring og håp i poetiske uttrykk. Får sett ord på sorg og fortvilelse. Også i høgstemte dikt som har lege der i ein dåm av klingklang med sine store og blømande ord. Som Nordahl Griegs leilighetsdikt til Studentersamfundet i 1936. Det har overlevd alt – også krigsminister Faremos misbruk.

I begynnelsen er orda. Ord finn leilighet når tid og stad høver. Store ord blir rette ord til rett tid. Då gjenoppstår dei og får nytt liv:

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn.
Døden skal tape.

Det tar tid før vi finn ord for det som er hjerteskjerande å gripa og tungt å bera. Og når vi finn orda, er dei ofte enkle. Ord vi elles ikkje bruker. Adjektiv som kan kjennast klamme i vanlige tider. Som pinlige klisjear. Men dei kjem til oss, og vi til dei. […]

I desse dagar er orda fylte av meining. Ord er språkhandlingar. Og dei er byggesteinar til noe som kan gagna oss. Dersom me klarer å gjera ord og haldningar til handling.

Andreas Hompland i kommentar i Dagbladet 29.7.2011

***

Selv språket volder oss hodebry når katastrofen rammer oss med en slik kraft. Hvilke ord er sterke nok? Ingen, selvfølgelig – fordi vi må bruke de samme ordene som vi har brukt mange

ganger før, om langt mindre alvorlige ting. Det kan føles frustrerende – nesten uverdig – ikke å ha et vokabular som matcher alvoret. Selvbebreidelsen er nærliggende når du allerede på dag tre føler deg banal i omtalen av den verste forbrytelsen i Norge etter andre verdenskrig.

Geir Ramnefjell i kommentar i Dagbladet 26.7.2011

***

I forrige Morgenbladet fortalte Terje Sjeggestad, direktør for Utlendingsnemnda (UNE), at han drømte om en rolig samtale. Den kunne begynt her, med navnet: UNE. Det er ikke en forkortelse, men et egennavn, som skal skrives med store bokstaver. En språklig og typografisk genistrek i seg selv, og mer raffinert blir det av at utlendingsmyndighetene simpelthen har ekspropriert et allerede etablert navn for menn og kvinner. Navnet Une kommer av det norrøne Una, som betyr «trives, være fornøyd med». I folketellingen fra 1801 bar 11 navnet, da i formen Unne. I 1997 ble ti jenter døpt Une, men siden UNEs opprettelse i 2001 har pilene pekt nedover for navnet. I 2005 kom fire nye Uner, i 2006 ingen. De som syntes de ikke hadde nok å bebreide UNE for fra før, kan med andre ord tilføye nok et punkt på listen: å ha satt spikeren i kisten for et navn med røtter tilbake til norrøn tid.

Notis i Morgenbladet 1.4.2011

***

Vi forbeholder oss skrivefeil.

Sunkost Bekkestua i annonse i Asker og Bærums Budstikke