Flertall over språkgrensen
I forrige nummer av Språknytt så vi på hva som skjer med substantiv når vi låner dem fra engelsk, som ikke har grammatiske kjønn, til norsk, som har tre grammatiske kjønn. Denne gangen skal vi se på hva vi gjør med importordene når vi skal bøye dem i flertall, og hvordan vi ofte tar i bruk engelske flertallsformer som entallsformer i norsk.
Flertall av engelske lånord
På engelsk er det enkelt å lage flertallsformer av substantiv. Med svært få unntak legger man endelsen -(e)s til entallsformen: cat – cats, house – houses. Stort mer er det ikke å si om akkurat det i denne sammenhengen. Når vi låner substantiv fra engelsk inn i norsk, låner vi vanligvis entallsformen av ordet: film, jobb, show. Dette er eksempler på godt innarbeidde importord. Når vi skal bruke dem i flertall, bøyer vi dem som om de var arveord. I u-bestemt form flertall får vi filmer, jobber og show. Dette stemmer både med offisiell normering og faktisk språkbruk. Flertallsformer med -s (films, jobs, shows) ville for de fleste virke påfallende.
Noen ord er innlånt med engelsk flertallsbøyning, men har siden tilpasset seg etter reglene. I Norsk Riksmålsordbok er ordet hobby ført opp med flertallsformen hobbies i tillegg til den regelrette formen hobbyer: «musikken er en av hans kjæreste hobbies». I Anne-Line Graedler og Stig Johanssons Anglisismeordboka. Engelske lånord i norsk (1997) har flertallsformen hobbies kommentaren «sjelden». I forordet står det at den engelske flertallsformen i visse tilfeller kan virke «formell eller gammeldags». Til det kan vi kanskje føye «lettere komisk». I samme ordbok finner vi det nyere importordet home-party, som bare er ført opp med engelsk flertallsform. Både ordet og fenomenet er såpass nytt at den engelske flertallsformen virker mindre påfallende.
Engelsk flertall – norsk entall
Til sist skal vi se på den interessante gruppen av ord der engelske flertallsformer brukes som entallsformer i norsk. Shorts og kaps (ofte skrevet som på engelsk: caps) er velkjente klesplagg, og på norsk er dette entallsformer. Vi kan bøye dem i bestemt form: shortsen, kapsen. Og vi kan dessuten lage flertallsformer på vanlig måte: shortser – shortsene, kapser – kapsene. Vi ser her at betydningen er løsrevet fra formen, og at ordene lever sitt eget liv i norsk. Det er et vitalitetstegn for norsk språk at de fleste språkbrukere uten videre oppfatter de engelske flertallsformene som entallsformer.
-- Av Kjetil Aasen, rådgiver i Språkrådet
Del denne siden
