Tunfisk biter i vann

AV TERJE FREDVIK

En gang på midten av 90-tallet strevde tre astronomistudenter ved Universitetet i Oslo med et fysikkurs: Ikke bare er termodynamikk vrient nok i seg selv, men kurskompendiet var så fullt av ukorrekte særskrivinger at det var vanskelig å skjønne noe som helst. Vi danna AMO – Astronomer mot orddeling, og i februar 1997 lagde vi hjemmeside på Internett. Til tross for navnet vårt var altså fenomenet vi irriterte oss over, feil særskriving, ikke orddeling, men slike begreper er ikke noe som den jevne astrofysiker behersker.

Rådyr hund sett på smådyr klinikk

På AMOs nettsider og i boka AMO advarer: tunfisk biter i vann har vi samla hundrevis av bilder av hårreisende særskrivinger. De mest underholdende er nok de som kan føre til misforståelser for oss som liker å misforstå. Hva med «nykokt krabbe klør»? Hvorfor skal disse krabbene absolutt la seg koke, hvis det fører til at de begynner å klø? Når vi er inne på dyreriket, er det på sin plass å nevne det høyt utvikla dyret akkar. I hvert fall har et eksemplar av arten lært seg å telefonere: «akkar ringer». Det har forresten smult, ananas og kransekake også. Andre matvarer er mer aggressive, som f.eks. sukker og tunfisk: De biter. Asparges er muligens den skumleste av alle grønnsakene, siden vi på hermetikkbokser kan lese at «asparges topper og biter». Jeg er usikker på hva en asparges gjør når den topper, men det er neppe særlig behagelig. Andre særskrivinger er oppfinnsomme forslag til uprøvde fritidsaktiviteter. Jeg har aldri prøvd dette selv, men å «fløte gratinerte poteter» høres unektelig spennende ut, spesielt for meg som hadde en farfar som dreiv med fløting av tømmer. Hvis du liker kyllingfiske, men er usikker på hva slags agn du bør bruke, vit at «kylling biter på spyd med japansk saus». Manglende bindestrek kan føre til pikante misforståelser: «PC pult i lønn.» Til slutt oppfordrer jeg de ekstremt sultne til å «steke termometer» eller «koke bøker», og for tørsten anbefaler jeg å «melke sjokolade». Vil du ha dessert, er nok «kule is i kjeks» det minst dølle du kan velge.

Skolestil og Facebook

Er det blitt noen bedring i folks evne til å samskrive i disse 13 åra AMO har vært på nett? Før jeg prøver å svare, må jeg enda en gang påpeke at jeg bare er en skarve astronom, så det er godt mulig at lingvister og andre som faktisk vet hva de snakker om, har andre og mer riktige oppfatninger enn dem jeg har. Jeg ser mer feil særskriving nå enn da vi starta AMO. Det er vanskelig å si om det er fordi jeg er blitt vant til å leite etter slike feil og dermed er flinkere til å finne dem, eller om særskrivingssjuka faktisk har bredt om seg, men jeg har inntrykk av at det siste er tilfellet. Påvirkning fra engelsk blir ofte nevnt som en mulig årsak, men jeg tror også at forfallet utrolig nok kan skyldes at folk skriver mye mer nå enn før. I gamle dager, i 1997, uttrykte ofte folk flest seg skriftlig i relativt formelle former: skolestiler, rapporter til sjefen og brev til bestemor, ofte skrevet for hånd eller på skrivemaskin. Nå er vi på nett flere ganger hver dag, og vi skriver e-poster, bruker sosiale medier, kommenterer nett-avisartikler osv. Som om dette ikke var nok, sendes det nå langt mer enn 10 ganger så mange tekstmeldinger som i 1997, og de uskrevne krava til språklig korrekthet er om mulig enda lavere for dette mediet. Eventuelle stavekontroller til datamaskiner og mobiltelefoner er berykta for å ville ha oss til å begå feil særskrivinger og andre skrivefeil. Terskelen for å uttrykke seg skriftlig er blitt lavere, og mens mengden tekst som produseres, øker kraftig, virker det som om evnen eller viljen til å følge rettskrivningsreglene stuper. Det er utrolig nok ikke alle som bruker ordbok for å kontrollere at Facebook-statusen er uten skrivefeil. Når vi blir vant til å produsere kjapt og lese store volum med uformell tekst med lave krav til rettskriving, blir vi kanskje mindre flinke til å skrive velformulert og uten feil særskriving?

-- Terje Fredvik er overingeniør ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo og overhode i AMO (Astronomer mot orddeling).