Edle årganger i ny tapning
Nettutgaven av Bokmålsordboka og Nynorskordboka har fått en ansiktsløftning. Grensesnittet er modernisert, men innholdet er like etterrettelig som før. Og bruken er naturligvis fortsatt gratis!
AV JAN HOEL
Ordbøkene ble tilgjengelige på Internett noe før 1995. Lite i grensesnittet var endret etter det, og fornyelse var påkrevd. Ordbøkene eies og forvaltes av Universitetet i Oslo (UiO) ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier og Språkrådet. Felleseiet borger for godt håndverk og korrekte opplysninger om gjeldende rettskrivning. At brukerne verdsetter kvaliteten, går fram av oppslagstallene: I 2009 ble det gjort 16 512 707 søk i Bokmålsordboka og 12 521 435 i Nynorskordboka.
Omleggingen er gjort i et prosjekt mellom eierne og et grafisk firma. Arne Heimestøl fra Globalskolen har medvirket med brukerorienterte synspunkter.
Ny grafisk utforming
Ny sideutforming med forsiktig fargebruk er det mest iøynefallende. Ordbøkene har fått egen logo. Klikker man på den, kommer man alltid tilbake til startsiden. Klikker man på et av ordboknavnene ved siden av, avgrenses søket til den valgte ordboka. Den får da blått navn, den andre hvitt. Søkes det i begge, er begge navnene blå. Også eiernes logoer er med. De fører til institusjonenes nettsteder.
Øverst til høyre er det tre faner Hjelp, Om oss og Nyttig. Ytterst finner man symbolene AAA for skalering av skriftstørrelsen. Hjelp-teksten er supplert med en instruktiv video. Nyttig fører til en underside med lenker til språkinstitusjoner og -ressurser.
Søkefeltet er alltid klart til å bli skrevet i, også rett etter et søk. Da er foregående søkeord merket og kan overskrives. Til høyre for søkefeltet er det tre søkeknapper Begge, Bokmål og Nynorsk. Standardsøket er satt til Enkelt søk i Begge. Vil man søke i bare én av ordbøkene, må man bruke ønsket knapp. Knappene er mørkeblå når de er aktive. Det er nok å trykke på Enter-tasten for å gjøre et standardsøk eller et nytt søk i den målformen som er valgt. Til høyre for søkeknappene kan man velge Avansert søk.
Grammatikkoden for et tilslagsord er bare et klikk unna, og en alfabetisk liste viser andre oppslagsord omkring et tilslagsord.
Endringer i virkemåte
Enkelt søk i begge ordbøkene er altså standard, av pedagogiske og språkpolitiske grunner. Brukerne får se hva som er likt og ulikt i målformene.
I standardsøket bør søkeordet være et grunnord, eksempelvis verbet slå. Men om grunnordet ikke fins i ordbøkene, vil søket likevel gå videre til bøyningsformer og fritekst som en hjelp for brukerne.
I avansert søk velger man mellom blant andre søk på oppslagsord, på bøyningsform eller i fritekst i ordartiklene. I sistnevnte tilfelle vil tilslagene være merket i artikkelteksten. Bøyningsformene er fra fullformordlister som disponeres av Norsk ordbank ved UiO. Fordi listene er knyttet til ordbøkene, kan man søke på en bøyd form for å se om den fins, eller man kan bli vist fra en fullform til et oppslagsord. Søk på bøyningsformen slo fører da til blant andre oppslagsformen slå.
Skjermkopien over viser tilslag på søkeordet «bile» i standardsøket. Søkeresultatet deles inn i Ordbokartikkel og Oppslagsord. Artiklene inneholder blant annet en grammatikkode, her v2. Klikker man på den, får man fram en informasjonsrute med det bøyningsmønsteret som ordet følger. Nederst på siden kan man fortsatt åpne en oversikt over alle bøyningskodene. Om man klikker på en oppføring under Oppslagsord, dukker en vertikal alfabetisk liste opp til venstre. Det aktuelle oppslagsordet er uthevet i listen, og en høyrepil viser sammenhengen med tilslaget. Klikker man på et annet ord i listen, får man fram et nytt oppslagsord med tilhørende ordbokartikkel. Man kan bevege seg opp og ned i omkringstående oppslagsord ved hjelp av piler.
Det kan søkes trunkert i ordbøkene med jokertegn. Blir det mange tilslag, kan brukeren bla fram og tilbake i dem ved hjelp av navigasjonsknapper som står i en rad nederst på siden.
Ferden videre
Omleggingen er det første av flere fornyingsprosjekter for nettordbøkene. De gjelder for eksempel forkortelser, som bør skrives fullt ut når de ikke stjeler papirplass, i tillegg til andre sider ved presentasjonen av tilslagsord. Dessuten vil de førnevnte fullformordlistene bli kontrollert. Likeledes er det behov for en funksjon «Mente du xxx?», som kan hjelpe brukeren til å skrive søkeord korrekt.
Så følg med!
-- Jan Hoel er seniorrådgiver og koordinator for Språkrådets terminologitjeneste.
Del denne siden
