Agurktid på mange språk

AV DAG F. SIMONSEN

Språknytt hadde i nr. 3/2008 en notis med overskriften «Norsk agurkeksport», der vi skrev at det norske begrepet agurknytt (eller agurknyheter) hadde funnet veien til internasjonal presse og fått en engelsk oversettelse. Agurknytt er som kjent avisoppslag om betydningsløse ting om sommeren, når det generelt skjer lite og er lite stoff. Kilden for notisen var en artikkel i avisen The Economist, som skrev om «what Norwegians call ’cucumber stories’».

En dunkel historie

Det kan godt være at agurknytt er en norsk oppfinnelse. Men agurktid, som ligger til grunn for det, har så langt fra norsk opphav. Mange lurer på hvorfor det heter agurktid, og svaret er at dette er høyst usikkert. Men ordet har en spennende historie og går igjen i mange språk.

Agurktida er altså den perioden om sommeren da avisene har lite å skrive om. Ordet er kjent hos oss i alle fall siden tidlig på 1900-tallet (i dansk alt på 1800-tallet) og kommer ifølge ordbøkene fra tysk Sauregurkenzeit(en). Opprinnelig var agurktida en dødtid i forretningslivet generelt, ikke bare i mediene, men ordet er nå innsnevret til å gjelde avisene spesielt.

Kjøpmenn i Berlin?

Det er minst to forklaringer på hvorfor det heter agurktid. En av dem sier at det tyske ordet oppstod blant kjøpmenn i Berlin og betegnet den tida da de små agurkene ble modne og ble syltet og lagt på glass. Dette var om sommeren, da det ellers skjedde lite. At agurkene er med i bildet, skyldtes enten at berlinerne spiste mye agurker om sommeren – kanskje fordi det var mangel på annen mat – eller at bøndene kom til markedet med varer på seinsommeren.

Fra jiddisk?

En annen forklaring er at det tyske ordet er en forvanskning av zoréss- und jókresszeit (fra et hemmelig forbryter- eller omstreiferspråk eller fra søreuropeiske kjøpmenns uforståelige tale). Opphavet skal i så fall være jiddisk zoro und joker, fra hebraisk zarót og jakrút, ’lidelses- og dyrtid’. Bakgrunnen var at jødene i tre uker om sommeren sørget over ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Dette var altså noe ganske annet enn en tid da forretningene gikk dårlig.

Fra skredderyrket?

Men det er slett ikke sikkert at noe av dette stemmer. Agurktid har nemlig direkte paralleller i en rekke europeiske språk. Det norske ordet er nok lånt fra tysk, der det er kjent fra 1700-tallet av. Men på engelsk er faktisk cucumber time (cucumber betyr ’agurk’) registrert så tidlig som i 1700 og knyttet til skredderyrket (betegnet kanskje en tid da skredderne hadde fri). Opplysningen stammer fra en tidlig liste med ord fra forbryterspråket.

Spennende ordvandring

I sin moderne betydning heter agurktid komkommertijd på nederlandsk (komkommer svarer til cucumber), okurková sezóna på tsjekkisk, sezon ogórkowy på polsk og uborkaszezon på ungarsk, og det finnes tilsvarende ord eller uttrykk også på andre språk, deriblant moderne hebraisk, der det heter onat ha’melafefonim. Tysk Gurke (og norsk agurk) stammer fra eldre polsk ogurek, og i de tsjekkiske, polske og ungarske betegnelsene kjenner vi vel igjen det samme ordet. Men hvilken vei ordlåningen her har gått, er sannelig ikke så lett å si sikkert.

-- Dag F. Simonsen er seniorrådgiver i Språkrådet.