Språket på Facebook

AV BERIT SKOG

Facebook har i løpet av et par år blitt et av de mest populære nettsamfunnene i Norge. I starten var dette en arena for ungdom, men etter hvert har også godt voksne kommet med. Typisk for Facebook er en hjemmeside der brukeren legger ut sin profil med bilde og en kort biografi. Her kan en søke etter venner og invitere dem inn på hjemmesiden. En får tilgang til venners profiler og blir dermed oppdatert på de opplysningene vennene legger ut. En viktig grunn til Facebooks popularitet er følgelig muligheten til å bygge sosiale nettverk og ivareta vennskap.

Selv om det nå finnes norske versjoner, er Facebook opprinnelig et engelskspråklig nettsamfunn. Fører dette til at man primært kommuniserer på engelsk? Eller er språket på Facebook en avspeiling av det språket som brukes i tekstmeldinger og andre digitale medier? Disse spørsmålene kan besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført under Forskningsdagene i Trondheim høsten 2008. Studien omfatter 560 personer i alderen 15 til 30 og over, som har profil på Facebook. Vi skal se nærmere på hvilke venner som forekommer på vennelisten, og hvilke kommunikasjonsfasiliteter som finnes i dette nettsamfunnet. Begge deler kan innvirke på språkvalget i Facebook-meldingene.

Facebook som vennskapsarena

Det vanlige er å ha mellom 100 og 300 venner på Facebook, og ca 40 % har mer enn 200 venner. Barndomsvenner topper listen. Deretter følger skolevenner, studievenner, søsken, foreldre og andre familiemedlemmer. I tillegg inngår ferievenner som vi kjenner fra situasjonsbestemte settinger, men som vi ikke nødvendigvis har kontakt med ansikt til ansikt. Vennelisten omfatter også venners venner og ukjente. De kan neppe regnes som omgangsvenner, men fremstår som rendyrket virtuelle venner. Det tradisjonelle vennebegrepet, der vennskap var synonymt med nær og tosidig relasjon, passer ikke inn i livet på Facebook. Her kan vennebegrepet defineres som et kontinuum der virkelige og virtuelle venner utgjør ytterpunktene på en skala.

Kommunikasjonsarena

Hvordan kommuniserer vi med Facebook-vennene våre? For det første kan vi bruke statuslinjen for å holde venner oppdatert om hva vi gjør «akkurat nå». Statuslinjen fungerer både som selvpresentasjon og som arena for interaksjon med venner. Det siste fordi vennene kan kommentere de meldinger og beskjeder som legges ut. Meldingen Skal på party i kveld kan eksempelvis følges opp av festlige kommentarer fra vennene. For det andre kan vi skrive på «veggen», den digitale oppslagstavlen. En tredje mulighet er å sende meldinger via nettstedets interne e-post. Mens de to førstnevnte kan leses av alle som har tilgang til hjemmesiden, kan e-postmeldingene bare leses av den personen vi stiler meldingen til. Språkformen kan variere med mottager og avhengig av om vi sender en offentlig tilgjengelig eller en intern melding.

Språket på Facebook

Deltagerne i spørreundersøkelsen krysset av for om de brukte bokmål, nynorsk, dialekt, engelsk, tegn, smileys og forkortelser på Facebook. De kunne krysse av for flere alternativer, slik at summen av språklige virkemidler overstiger 100 %.

De fleste skriver Facebook-meldinger på bokmål eller nynorsk (70 %). Mer interessant er det at hele 60 % bruker dialekt. Hvorfor velger så mange å uttrykke seg på dialekt? En viktig forklaring ligger i selve Facebook-konseptet. Hjemmesiden er ofte personlig preget. Her publiseres informasjon om sivil status, interesser, musikk- og filmsmak, personlige bilder m.v. Og her oppgis også hvilke interessegrupper en er medlem av. Det som skrives på statuslinja eller «veggen», er vanligvis tilgjengelig for alle på vennelisten. Dialekt signaliserer geografisk tilhørighet, og bidrar til å støtte opp om personens stil og identitet. Bruken av dialekt kan dermed ses som et ledd i den personlige imagebyggingen på Facebook.

Undersøkelsen viser at 90 % krydrer meldingene med tegn og smileys. Smileys brukes ofte for å forsterke en hyggelig beskjed eller for å signalisere at en melding er ironisk ment.

I Facebook-meldingene fungerer dermed smileys som kroppsspråket i vanlig kommunikasjon. Forkortelser er også vanlig. Dette kan illustreres ved hjelp av bursdagshilsenene på Facebook. Dersom en har oppgitt sin fødselsdato, får alle Facebook-venner beskjed når vedkommende har fødselsdag. Dette er en fasilitet som både jubilant og Facebook-venner setter stor pris på. Dermed kan bursdagsbarnet motta hilsener som kombinerer ulike elementer i Facebook-språket, som forkortelser, tegn og smileys: Grattis m dagen! :-)

Videre er det mange som skriver meldinger på engelsk (45 %). Dette kan ses i lys av at Facebook er et engelskspråklig nettsamfunn. Det fremstår dermed som «naturlig» å formulere seg på engelsk. Dessuten har selvsagt mange Facebook-brukere engelskspråklige venner, som ferievenner, utenlandske venner de har fått via samarbeid på dataspill mv. I tillegg brukes enkeltstående engelske ord, som i beskjeden Skal på party i kveld.

Men språket på Facebook er ikke et valg mellom bokmål, nynorsk, dialekt eller engelsk. For til sammen 70 % av deltagerne i undersøkelsen varierer språket med den de skriver meldinger til. De bruker kanskje normert bokmål/nynorsk når de skriver til formelle forbindelser eller til personer de ikke kjenner så godt, mens de velger dialekt når de kommuniserer med en kompis. En nær venn, kjæreste, kollega eller et familiemedlem kan dermed motta helt forskjellig utformede Facebook-hilsener fra en og samme person.

Språknormer varierer med alder

Valg av dialekt eller bokmål/nynorsk kan også forklares ut fra hva en oppfatter som et akseptabelt skriftspråk. Langt flere yngre enn eldre bruker dialekt på Facebook.

Mens ca 80 % av 15-åringene skriver meldinger på dialekt, gjelder dette bare 25 % av gruppen 30 år og over. Forholdet er det omvendte når det gjelder bruken av bokmål. Videre fremgår det at den yngste gruppen krydrer meldinger og beskjeder med tegn, smileys og forkortelser langt oftere enn den eldste. En rimelig forklaring er at generasjonene er sosialisert inn i ulike normer for korrekt språkbruk. Både utdanningssystem og medier har bidratt til at unge i dag bruker skriftspråket på en langt mer kreativ måte enn tidligere.

Dialekt er trendy

Facebooks popularitet kan ses i lys av at venner har stor betydning for personlig utvikling og sosial tilhørighet. Vi ivaretar vennskap bl.a. ved å skrive meldinger på statuslinjen, «veggen» eller ved å sende interne epostmeldinger. Facebook tilbyr også en tilleggsgimmick sammenlignet med ordinær e-post. Et minibilde av avsenderen fronter alle meldinger. Både dette vignettfotoet og bruken av dialekt kan bidra til å personliggjøre kommunikasjonen og dermed underbygge vennskap og sosiale relasjoner på Facebook.

Et viktig poeng er at selv om Facebook er et engelskspråklig nettsamfunn, er det norsk som dominerer i de meldinger og hilsener som formidles. Et annet sentralt funn er det sterke dialektinnslaget som preger kommunikasjonen på Facebook. Dette avspeiler interessante trekk ved norsk språkutvikling. Her har fokuset i hovedsak vært på innflytelsen fra engelsk. Den utbredte bruken av dialekt i skriftspråket i nye, digitale medier har fått langt mindre oppmerksomhet.

-- Berit Skog er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og forsker bl.a på bruken av digitale medier.