Smått

• Språksamarbeidet i Norden
• Namn på dyr og planter
• Sakprosakanon for skolen
• 2500 språk er i ferd med å forsvinne
• Stortingsmelding om språkpolitikk
• Godt sagt
• Pizza og chili i Litauen
• Fornemt skal det være!
• Teki ut av ordboka
• Tungt og latterligt Sprog

Språksamarbeidet i Norden

Nordisk ministerråd har omorganisert det nordiske språksamarbeidet for å sikre språkfellesskapet i Norden. Nyordningen trådte i kraft 1. januar 2009, og det blir særlig satset på å styrke kjennskapet til nabospråk blant barn og unge. Den nye organisasjonen inviterer til et bredt samarbeid mellom aktører særlig på utdannings- og kulturområdet og blant barne- og ungdomsorganisasjoner.

Omleggingen er satt i verk fordi språkforståelsen i Norden har blitt gradvis dårligere de siste 30 årene, til tross for at arbeidsmarkedet og næringslivet i regionen blir stadig mer samordnet.

– De skandinaviske sprog er et væsentlig fundament i det nordiske samarbejde, og vi nordboer er bundet sammen af vore beslægtede sprog. Så langt som mulig bør vi anvende vore egne sprog landene imellom, uttaler Nordisk ministerråds generalsekretær Halldór Ásgrimsson.

Det er især finner og islendinger som har vansker med de skandinaviske språkene, men også svensker og dansker har problemer med å forstå hverandre.

Namn på dyr og planter

Artsdatabanken, ein nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfald, er i gang med å lage ein namnebase med norske og vitskaplege namn på dyre- og planteartar som lever i Noreg. Namna som skal inn i basen, er no sende ut på høyring.

Oppgåva til Artsdatabanken er å dokumentere artsmangfaldet i Noreg. I informasjonen på nettsidene til Artsdatabanken heiter det at norske namn er ein viktig reiskap for å skape meir interesse og engasjement for biologisk mangfald.

Artsdatabanken har laga ei raudliste over artar som er truga og står i fare for å døy ut. På raudlista står 3886 artar som kan forsvinne fordi leveområda deira blir borte. 1988 artar er direkte utryddingstruga. Blant plantene på raudlista er skaftevjeblom, dunmjølke, huldretorvmose og marisko.

Sakprosakanon for skolen

Landslaget for norskundervisning har i samarbeid med Språkrådet kåret 45 tekster til en sakprosakanon for norskfaget i ungdomsskolen og den videregående skolen. Tekstene spenner fra 1700-tallet til i dag. Lista over tekster dekker flere sjangre og andre fagområder enn det som har vært vanlig i norsklæreverkene i dag. Lista omfatter blant annet reiseskildring, krigsreportasje, samfunnsvitenskapelige fagtekster, partiprogram, blogg, opprop, SMS og offentlige dokumenter. Blant forfatterne er Eilert Sundt, Aasmund Olavson Vinje, Toril Moi, Gro Harlem Brundtland og Mads Gilbert. LNU planlegger å gi ut tekstene i egne bøker. Det skal også lages et nettsted om sakprosa i skolen, rettet mot lærere og elever og mot lærerutdanningen.

2500 språk er i ferd med å forsvinne

Unesco har lansert ei ny netteneste om utryddingstruga språk. Ifølgje FNs kulturorgan Unesco risikerer ikring 2500 språk i verda å døy ut. Dei tre siste generasjonane har heile 200 språk forsvunne, og 200 språk blir i dag tala av færre enn 10 personar. Til den siste gruppa høyrer livisk, eit språk som er i slekt med finsk. Det skal i dag vere morsmålet til ein einaste person i Latvia.

Som eit steg i kampen mot språkdøden presenterte Unesco nyleg ein ny versjon av atlaset sitt over truga språk. No finst det også i elektronisk versjon, og det kan oppdaterast kontinuerleg. Det arbeidet kan også utanforståande vere med på. 30 lingvistar har arbeidd med det nye atlaset, «UNESCO Interactive Atlas of the World’s Languages in Danger».

Stortingsmelding om språkpolitikk

Familie- og kulturkomiteen på Stortinget kom i vår med sin innstilling om St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. I skrivende stund er datoen for stortingsbehandlingen av meldingen fastsatt til 28. april. Du finner oppdatert informasjon på Språkrådets nettsider.

Godt sagt

Albania hadde Kina som sin nærmeste, og etter hvert eneste allierte, etter bruddet med Moskva i 1960. Men også med kineserne brøt Hoxha sin allianse etter at Mao Zedong døde i 1976. For da ble også kineserne revisjonister, og Albania var dermed det eneste land i verden som gikk i takt.

Journalist Per Egil Hegge i Aftenposten 23.1.2005

Pizza og chili i Litauen

Pizza og chili et dei i Litauen òg, til dømes på stader med italienske namn som Chili pizza, Milano pizzeria og Pizzeria Ciao. Men det er ikkje visst at folk frå andre delar av verda skjøner det med ein gong, for litauarane skriv så å seia alltid utanlandske ord – namn også – på litauisk vis. Namna på desse tre pizzeriaene skriv dei Čili pica, Milano picerija og Picerija Čiau, men dei uttalar dei om lag slik som me gjer.

Ein kan gå på bar òg, for litauarane har det lånordet, men det må ha litauisk utsjånad, og difor heiter det baras. Endinga -as viser at baras er eit hankjønnsord. Taxi heim er det lettare å få auge på, for dei skriv taksi. At taksi endar på -i, viser litauarane at taksi er eit utanlandsk ord.

Fornemt skal det være!

Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Philipp Wilhelm Franz Joseph Sylvester, Freiherr von und zu Guttenberg, er den nye økonomiministeren i Tyskland. Hans kone, som også er adelig, har tittelen Gräfin von Bismarck-Schönhausen, men hun, stakkar, heter bare Stephanie til fornavn.

Teki ut av ordboka

I den nye utgåva av Oxford Junior Dictionary er mellom anna dei orda som tyder ’biskop’, ’kapell’, ’imperium’ og ’monark’ tekne ut.

Alle desse har med religion og engelsk historie å gjera, seier dei som kritiserer dette, og ottast for at engelske born mister kontakten med si eiga historie.

Ordbokforfattarane forsvarar seg med at ordboka må spegla eit moderne, fleirkulturelt mediesamfunn, og difor har ord som tyder ’breiband’, ’kjendis’, ’blogg’ og ’MP3-spelar’ fått plass i ordboka.

Tungt og latterligt Sprog

Tyge Jesper Rothe, som levde fra 1731 til 1795, var en dansk filosofisk forfatter. Om ham skriver cand.mag. og bibliotekar J. Clausen blant annet dette i Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon, bind 15, som kom ut i 1905:

«Hans naturfilosofiske Studier, som de navnlig komme til Orde i «Philosophies Ideer til Kundskab om vor Art» [I-II, 1788] ere rige paa frisindede og fremskredne Tanker, som en ganske ualmindelig uheldig og knudret Stil imidlertid højlig pletter. Allerede i hans Samtid afholdt hans tunge og latterlige Sprog de fleste fra at give sig i Kast med hans Arbejder, og nu er det vel kun en og anden Specialforsker, der har Lyst til at bryde gennem Skallen ind til den Kerne, som unægtelig findes.»