Smått

• Språkdagen 2008: Norsk for alle?
• Norsk agurkeksport
• Vil ha språkbank fra årsskiftet
• Georgia og det georgiske språket
• Språkrådet kan få utvidet ansvar
• Termlosen
• Danskar er ikkje så liberale likevel
• Nynorskbøker manglar til skulestart
• Duden på topp

Språkdagen 2008: Norsk for alle?

Hvordan er det for elever med en annen språkbakgrunn enn norsk å ta del i norskundervisningen i norsk skole? Dette er en av problemstillingene som reises på konferansen Språkdagen 2008, som går av stabelen 13. november på Den norske opera & ballett i Oslo. Den andre delen av dagen vil omhandle klart språk i staten. Språkdagen er en årlig konferanse i regi av Språkrådet. Temaet for årets konferanse er «Norsk for alle?». Det er gratis å delta. Du kan melde deg på konferansen innen 30. oktober. Det er begrenset plass. Send påmelding til post@sprakradet.no eller ring 22 54 19 50.

Norsk agurkeksport

Det norske begrepet agurknytt (eller agurknyheter) har funnet veien til internasjonal presse og fått en engelsk oversettelse. I en artikkel med tittelen «Oh, those lazy days of summer» i avisen The Economist heter det at «The result is what Norwegians call ’cucumber stories’».

Ordet agurknytt skriver seg trolig fra journalistmiljøet, og «Agurknytt» har vært et fast innslag i NRK-programmet Reiseradioen i flere tiår. Det var imidlertid tyskerne som først kom på å omtale sommerukene som agurktiden. Ordet kommer fra tysk Sauregurkenzeit. Kjøpmenn i Berlin brukte betegnelsen spøkefullt om den tiden på sommeren da det var rolig i forretningene, og det var agurksesong. Fra ca. 1850 er ordet brukt i den betydningen vi kjenner i dag: ferietid i avisene, da småsaker og kuriositeter får større spalteplass enn ellers.

Vil ha språkbank fra årsskiftet

Om noen år kan du kanskje snakke til GPS-mottakeren din – på norsk. Eller du kan diktere e-post til datamaskinen i stedet for å bruke tastatur og mus. Dette er eksempler på det som kan bli resultatet av den norske språkbanken som regjeringen vil opprette fra 1. januar 2009. Banken skal bygges opp av digitale tekstsamlinger, taleopptak, ord- og termbaser. Materialet skal brukes til forskning og utvikling av teknologiske produkter bygd på norsk språk. Disse ressursene kan brukes til å sikre at stemmestyrte produkter og tjenester kan betjenes på norsk, og ikke bare på engelsk.

Språkbanken vil bli en samling nasjonale språkressurser bygd opp etter internasjonale standarder.

Kulturdepartementet har gitt Språkrådet i oppgave å forberede den formelle etableringen av språkbanken. Å opprette en norsk språkbank er det dyreste forslaget i stortingsmeldingen «Mål og meining», som ble lagt fram i juni.

Regjeringen omtaler banken som et tiltak for å styrke norsk språk i en global språkutvikling der norsk og andre små språksamfunn utsettes for økende press. «Både forskingspolitiske, næringspolitiske, ikt-politiske og språkpolitiske omsyn tilseier difor no at vi kjem i gang med å byggja opp den teknologiske infrastrukturen som ein norsk språkbank vil representera», skriver Kulturdepartementet i stortingsmeldingen.

Georgia og det georgiske språket

საქართველო და ქართული ენა

Konflikten i Georgia har preget nyhetene i høst. Ordene i overskriften er georgiske og er skrevet i et alfabet som bare georgisk og noen ganske få beslektede språk bruker. Landsnavnet Georgia, som vi bruker, har uklart opphav. Georgierne bruker et helt annet navn, Sakartvelo, som er det første ordet i overskriften. Det andre ordet er da, som betyr ’og’.

Sakartvelo er dannet av samme rot som kartveli, som er det georgiske ordet for ’georgier’, og kartuli, som betyr ’georgisk’ (adjektivet). Både Sakartvelo, kartveli og kartuli er dannet til i, navnet på et gammelt landskap i Georgia.

Georgisk, eller kartuli ena (de to siste ordene i overskriften), som det heter på georgisk, tilhører den språkfamilien som kalles enten den kartvelske eller den sydkaukasiske. Karakteristisk for georgisk er et rikt konsonantsystem og kompliserte konsonantgrupper i begynnelsen av ord. Prstkvna, der sju av åtte lyder er konsonanter, betyr ’han skrelte den’ (frukten).

Språkrådet kan få utvidet ansvar

Språkrådet har i dag i oppdrag å styrke norsk språk – både bokmål og nynorsk. Regjeringen tar til orde for å gjøre Språkrådet til et statlig organ for den samlede språksituasjonen i Norge, inkludert norsk, minoritetsspråk og tegnspråk. Dette går fram av stortingsmeldingen «Mål og meining» fra Kulturdepartementet. Departementet vil nedsette ei ekspertgruppe som skal foreslå hvordan Språkrådets ansvar for andre språk enn norsk kan konkretiseres og avgrenses.

I stortingsmeldingen anerkjennes norsk tegnspråk som et fullverdig språk. Regjeringen foreslår å utarbeide en norsk språklov som blant annet skal slå fast det offentlige ansvaret for å ivareta tegnspråk.

Termlosen

Språkrådet har gjeve ut heftet Termlosen, som gjev ei grunnleggjande innføring i omgrepsanalyse og terminologiarbeid. Målgruppa er alle som er interesserte i terminologi og fagspråk. Ikkje minst vil fagfolk og (fag)omsetjarar kunne ha utbytte av innhaldet. Heftet eignar seg godt som ei innføring i emnet for studentar, i både tekniske og humanistiske fag.

Termlosen er ei norsk omsetjing av Heidi Suonuutis Guide to Terminology, publikasjon nummer 8 i skriftserien til Nordterm. Heftet er omsett av Bjørg Nybø og redigert av Jan Hoel. Heftet kan bestillast frå Språkrådet.

Danskar er ikkje så liberale likevel

Prosjektet «Moderne importord i Norden» er ei undersøking av korleis nordbuane reagerer på engelske importord i språket. Når danskane blir spurde direkte om haldningane sine, er dei ikkje så negative til engelsk. Men når dei høyrer ei nyhendeopplesing, viser det seg at dei likevel reagerer svært negativt på at opplesaren brukar engelske ord i staden for danske. I tidlegare nordiske granskingar har danskane vore dei mest postive til påverknad frå engelsk, så resultata i importordprosjektet var overraskande. I granskinga er nordmenn meir positive til engelskpåverknad enn danskane.

Nynorskbøker manglar til skulestart

Ved mange skular er det berre bokmålselevane som har fått skulebøkene sine i tide. Nynorskelevar har måtta vente, i år som mange år tidlegare.

– Dette krenkjer dei språklege rettane til elevar som brukar nynorsk, seier fagkoordinator Sigfrid Tvitekkja i Språkrådet. Det er fylkeskommunane som etter opplæringslova har ansvaret. Fylkeskommunane (skuleeigarane) skal syte for at læremiddel ligg føre i begge målformer til same tid og pris. Språkrådet meiner at rutinane for kartlegging av lærebokstoda og oppfølging av ansvaret ikkje er gode nok.

Duden på topp

Rettskrivingsordboka Duden har lege på bestseljarlista for fagbøker i Tyskland i 100 veker, melde nyhendebyrået Meltwater News i juli. Sidan det 24. opplaget av standardverket Duden – Die deutsche Rechtschreibung kom ut i juli 2006, er det selt ikring 2 millionar eksemplar av denne rettskrivingsboka på over 1000 sider.

Konrad Dudens Vollständiges orthographisches Wörterbuch der deutschen Sprache, den såkalla Ur-Duden, kom ut første gongen 7. juli 1880 på forlaget Bibliographisches Institut i Leipzig.

Ordboka har no ca. 130 000 oppslagsord med opplysningar om bøying, uttale, etymologi og stilnivå. Boka inneheld også informasjon om språkskilnadene i det tyskspråklege området og den fullstendige teksta til den tyske rettskrivingsreforma.