«Jeg ser for meg norsk talende personell i første omgang»

AV LINDA MARIE ANDERSTRØM

Vises det her til norsk personell som er «talende», eller er det til personell som snakker norsk?

Det blir lett misforståelser i forbindelse med særskriving av sammensatte ord på norsk. Ananas ringer, tunfisk biter i olje, lamme lår og krabbe klør er morsomme eksempler på det. Men særskrivinger kan også få negative konsekvenser, som når ekstraordinær deles opp i to ord og blir ekstra ordinær. I dette tilfellet gjør mellomrommet at vi får en betydning som ikke bare er tvetydig, men som faktisk også er stikk motsatt av det som var intensjonen. Å bruke mellomrom i ord som skal skrives sammen, altså det vi kaller særskriving, kan i enkelte tilfeller føre til at det oppstår nye, unøyaktige eller gale betydninger.

Særskriving ser ut til å være et økende problem i skriftlig norsk. Foruten tvetydighet kan det føre til stigmatisering, til at teksten blir tatt mindre alvorlig på grunn av at man uttrykker seg galt. Men ser alle forskjellen på dekkspesialisten og dekk spesialisten? Bryr folk seg om forskjellen mellom norsk talende eller norsktalende? Og ikke minst: Hva kommer problemet av?

Engelsk innflytelse på norsk

Det kan virke som om det er stort engasjement i det norske samfunnet når det gjelder norsk språk. Språket er oppe til debatt i tv-programmer, i radioen, i aviser og i magasiner. Fra mange hold rapporteres det om at norsk språk er i ferd med å bli utvannet og dårlig.  «Den engelske syke» har vi også hørt om, og man får gjerne anerkjennende nikk når man bruker den betegnelsen. Mange mener at det er kjeltringen engelsk som lusker rundt i vårt lille språksamfunn og sakte, men sikkert forpester det. Ikke så sakte heller, vil noen kanskje hevde.

Problemet består ikke bare i at engelske ord og uttrykk brukes framfor norske, slik som når snowboard ofte brukes i stedet for snøbrett. Norske ord-danningsprinsipper, altså norsk morfologi, svekkes nemlig også av at engelsk griper om seg. Resultatet kan bli at sammensatte norske ord særskrives hyppigere enn før. Men er det bare engelsk påvirkning som gjør at en del nordmenn ikke reagerer på at noen skriver fly reiser når de egentlig sikter til flyreiser?

Også i engelsk kan sammensatte ord særskrives, eller skrives med bindestrek: icecream, ice cream eller ice-cream. Ettersom engelsk faktisk påvirker språksamfunn i hele verden og man i engelsk kan særskrive mange sammensatte ord, kan det være rimelig å anta at engelsk innflytelse fører til særskriving av sammensatte ord i norsk.

Men også i engelsk kan man få problemer med betydningsendring som følge av særskriving, for eksempel black bird, som betyr 'svart fugl', og black-bird, som betyr 'svarttrost'. Kan det være andre årsaker enn påvirkning fra engelsk som gjør at stadig flere nordmenn særskriver ord som skal skrives sammen?

Holdninger til engelsk påvirkning

Det er tilsynelatende den engelske påvirkningen som er årsaken til at mange nordmenn nå spår en dyster framtid for norske orddanningsprinsipper og for norsk språk generelt. Påvirkningen er et faktum, men er det riktig å henvise til den som den viktigste årsaken til at mange nordmenn frykter for norskens framtid?

Høsten 2006 avsluttet jeg min masteroppgave, som handlet om engelsk morfologi. 1 forbindelse med den undersøkte jeg holdningen til engelsk påvirkning på norsk morfologi. Informantene bestod av studenter og ansatte ved Høgskolen i Agder, så undersøkelsen bygde på holdninger til engelsk i et akademisk miljø. Jeg så på tre områder i norsk som ser ut til å være vanskelige for mange:

1. Særskriving i ord som skal skrives som sammensatte ord
2. Problemer med bruk av såkalte klips-ord, ord der en engelsk flertallsform brukes som ordstamme på norsk. Eksempler på slike ord er en muffins, en pins, et tips.
3. Genitivs-s, dvs. bruk av den engelske genitivendelsen -'s

Det mest uventede resultatet av undersøkelsen var at 58 % av informantene var positive til engelsk innflytelse på norsk. Mange nevnte at engelsk beriker norsk, ved å tilføre nye ord, og ikke minst ved å bidra til at man får et bredere språklig perspektiv. Kjennskap til fremmedspråk gjør at man lettere ser sammenhenger i språkene, og at man lærer å sette større pris på sitt eget språk.

Så mange som 88,5 % av informantene mente at engelsk ikke var hovedårsaken til vanskelighetene på de tre områdene som ble undersøkt. De antok at engelsk er en medvirkende årsak, men ikke den viktigste.

Individuelle forhold spiller alltid inn i språkbruken. 1 tillegg til dem kan et par mer generelle tendenser medvirke. Kontekstuell tolkning av tekst, det vil si å lese betydning ut av tekstsammenhengen i stedet for betydning basert på grammatikk synes å være et prinsipp som stadig flere holder seg til i dag. På et skilt utenfor et reisebyrå forstår man stort sett ut ifra sammenhengen at rimelige fly reiser til hele verden sikter til at man kan finne billige reiser til destinasjoner over hele verden, og ikke til at flyene i seg selv er billige.

Språket i tekstmeldinger og stave-kontrollfunksjonen i tekstbehandlingsprogrammer på pc-er kan føre til at mange leser betydninger og dermed ofte overser grammatiske prinsipper. Dette gjør seg spesielt gjeldende i forbindelse med særskriving. Den elektroniske ordlista som brukes i tekstmeldinger, godtar ofte ikke sammensatte ord, og mange brukere tar seg ikke bryet med å sette ordene sammen selv, fordi de fleste vil skjønne betydningen ut ifra sammenhengen. 1 tekstbehandlingsprogrammer på pc-er blir sammensatte ord ofte markert med rød strek under, og mange antar dermed at ordet er feilstavet. Hvis ordet så sær-skrives, forsvinner den røde markeringen.

I undersøkelsen kom det også fram at svært mange var bekymret for norsk-ens tilstand. Det som bekymret dem, var nettopp en likegyldig holdning til korrekt språkbruk, forårsaket av dårlige kunnskaper om norsk grammatikk.

Grunnvollen

«A great civilization is not conquered from without until it has destroyed itself from within.» Dette sitatet fra den amerikanske filosofen Will Durant viser til det faktum at det er vanskelig å ødelegge eller svekke noe som har en sterk grunnvoll. Vi kan trekke en parallell derfra til et sitat av Barbara Gamborg i Språkrådets skrift Purisme på norsk?: «Den største faren er ikke engelsk, men at vi maltrakterer vårt eget språk hele tiden. Barna våre lærer ikke skikkelig norsk. Hvor er skolen? Grammatikken er jo skjelettet.»

Hele 53,8 % av informantene nevnte på eget initiativ det som Gamborg henviser til i sitatet over, nemlig for dårlig opplæring i grammatikk i den norske skolen. De informantene som ikke tok opp dette på eget initiativ, ble spurt direkte, og alle mente at påstanden i sitatet var sannsynlig.

Informantene hevdet videre at dårlig opplæring i norsk grammatikk i skolen fører til at kunnskap om orddanningsprinsipper i mange tilfeller blir oversett, og at det er hovedårsaken til at f.eks. særskriving nå er så framtredende. Mange føler at de har et for dårlig grunnlag i grammatikk, og at språket derfor ikke kan brukes fullt ut. Kontekstuell tolkning blir derfor løsningen.

Jeg gjorde også en mindre undersøkelse blant norsklærere på de tre ulike skoletrinnene av hva de tenkte om norsk språk og norskfaget i skolen.

Informanten fra den videregående skolen nevnte spesielt særskriving. Han mente at dette kunne sees i sammenheng med en likegyldig holdning til grammatiske prinsipper. Elevene visste ofte hva som var riktig, men brukte likevel kontekstuell teksttolkning. Han mente også at de elevene som begynner på videregående skole nå, holder et lavere språklig nivå enn tidligere kull, og at dette måtte sees i sammenheng med nivået på grammatikkopplæringen i barne- og ungdomsskolen.

Informantene i barne- og ungdomsskolen mente at det ofte ble for dårlig tid til å rekke over hele pensumet i norsk. En av dem sa også at han i enkelte tilfeller ikke rettet alle grammatikkfeilene i elevarbeidene, for han mente at det kunne virke demotiverende med alle de røde strekene.

Språkvern

Språket tilpasser seg det samfunnet og den kulturen det er en del av, og tilbyr brukerne et spekter av nyanser i språkbruken. Skal en kunne benytte seg av dette og uttrykke seg riktig etter det som er hensikten i sammenhengen, er det viktig å være bevisst på hvordan man bruker språket.

Gode grammatikkunnskaper er derfor et helt nødvendig grunnlag for videre opplæring i norsk. Kun når man har en god forståelse av grammatikken i sitt eget språk, vil man kunne benytte seg av språket på en optimal måte. Derfor må barn i skolen få muligheten til å utvikle så gode kunnskaper i sitt eget språk at de kan bruke det og dermed også være med på å verne om det.

La det også være sagt at den som har gode grammatikkunnskaper, vil være mye bedre rustet mot utvendige «trusler». Man kan nok aldri unngå engelsk språkpåvirkning helt, men man skal være forsiktig med å bruke pekefingeren mot engelsk når problemet faktisk kan ligge en selv mye nærmere, i grammatikkopplæringen i skolen.

Litteraturliste

• Durant, Will, 1996. I The Quotable Conservative: The Giants of Conservatism on Liberty, Freedom, Individual Responsibility, and Traditional Virtues
• Gamborg, Barbara, 1997. I ordskifte i Purisme på norsk. Norsk Språkråd 1997
• Graedler, Anne-Line, 2002. Engelske lånord i norsk 1950-2000. I Språknytt 3–4/2002

-- Linda Marie Anderstrøm er personalkoordinator i Halliburton AS i Tananger.