Engelske lånord i norsk 1950–2000

AV ANNE-LINE GRAEDLER

I perioden like før andre verdenskrig samlet og beskrev engelskfilologen Aasta Stene ca. 530 engelske lånord som da var i bruk i norsk (English Loan-words in Modern Norwegian, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag). I forbindelse med publiseringen av avhandlingen i 1945 sier hun i forordet at boka er et dokument over en forgangen tid, og at hun i siste minutt hadde fanget inn avslutningsfasen i en lang utvikling rett før store endringer fant sted. Ganske dramatisk proklamerer hun at «The field is now new» – fagfeltet framstår som nytt.

Etterkrigstida i Norge har vært preget av en sterk innflytelse fra angloamerikansk kultur på de fleste områder, f.eks. politikk og økonomi, vitenskapelige og tekniske nyvinninger, idrett, populærkultur, livsstil og reklame – noe som også har satt sine spor i språket.

«The field is now new»

Det fins ingen undersøkelser av engelske lånord i norsk som tar for seg situasjonen omkring 1950. Stenes materiale, som antakelig er nokså utfyllende, var på dette tidspunktet drøyt 10 år gammelt, og noen jamførbar undersøkelse kom ikke før på begynnelsen av 1960-tallet. Da ble det skrevet 5 norske hovedoppgaver og en engelsk MA-oppgave om engelske lånord i norske aviser, flere av dem med Stenes avhandling som forbilde og modell. Først på 1980-tallet kom nye undersøkelser hvor den engelske innflytelsen ble tatt opp: rapporter om oljenorsk, og nyord- og slangordbøker, alle med innslag og omtale av engelske lånord. Men det er ikke før i siste tiår av århundret at forskningen på området virkelig har skutt fart, med prosjektet «Engelsk i norsk språk og samfunn» som startet opp i 1990 (se Johansson og Graedler, Rocka, hipt og snacksy. Om engelsk i norsk språk og samfunn. Høyskoleforlaget. 2002), kampanjene til Norsk språkråd på 90-tallet, og det pågående prosjektet «Importord i Norden» i regi av Nordisk språkråd. I forbindelse med førstnevnte prosjekt er det blant annet skrevet et par hovedoppgaver med diakrone undersøkelser; de vil bli omtalt nedenfor.

Omfang og økning av antall lånord

Det er ingen grunn til å tvile på at innslaget fra engelsk har økt i omfang de siste 50 åra. Anglisismeordboka, som ble publisert i 1997 (Universitetsforlaget, red. Anne-Line Graedler og Stig Johansson), har over 4000 oppslagsord – ca. 7,5 ganger så mange som Aasta Stene. Men mangelen på sammenliknbare undersøkelser gjør det vanskelig å beregne hvor stor økningen har vært. Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker har imidlertid kommet i nye, reviderte og utvidede utgaver gjennom hele det aktuelle tidsrommet, 16 ganger mellom 1940 og 2000. Selv om ordsamlingen i slike bøker ofte preges av en del fagterminologi, inneholder de også mange allmenne ord med utenlandsk opphav. Figur 1 viser hvordan ordmengden har økt i utvalgte utgaver av Berulfsen og Gundersen fra 1953 til 2000 (1953, 6. utgave; 1965, 9. utgave; 1974, 13. utgave; 1986, 15. utgave; 2000, 16. utgave; bare den første tredjedel av hver bok er gjennomgått).

Figur 1. Økning i engelske ord i Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker, 1953–2000

Ikke bare det absolutte antallet, men også andelen engelske ord i hver bok økte i dette tidsrommet, fra ca. 6,5 % i 1953-utgaven til nærmere 9 % i 2000-utgaven. Til sammenlikning kan nevnes at engelske ord i Bokmålsordboka og Nynorskordboka utgjør henholdsvis ca. 10 % og 12 % av ord med utenlandsk opphav.

En av hovedoppgavene i tilknytning til «Engelsk i norsk språk og samfunn» (Grethe Grønli, The Influence of English on Norwegian Advertising, 1990) inneholder en sammenlikning av annonsene i en uke av morgenutgaven av Aftenposten fra 1969 og tilsvarende uke i 1989. Materialet er begrenset, men viste blant annet at antallet engelske lånord var 14 ganger større i 1989 enn i 1969, og hvis vi tar hensyn til økningen i det totale annonsevolumet, som var seks ganger større i 1989 enn i 1969, representerer dette en fordobling av det engelske innslaget i løpet av 20-årsperioden.

Fagområder

Figur 2 viser de engelske lånordene fra Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker fordelt på fag- eller emneområder (områder med få ord er slått sammen i kategorien «annet»).

Figur 2. Andel ord fordelt på emneområder i Berulfsen og Gundersens fremmedordbøker, 1953–2000

Selv om forskjellene ikke er dramatiske, ser vi at det skjer visse endringer i fordelingen mellom de ulike gruppene. Kategoriene «klær og mote» og «musikk og dans» har begge økt en del siden 1953-utgaven. Flere av hovedoppgavene fra 60-tallet nevner at en stor andel av de nye ordene er kommet gjennom underholdningsindustrien. Ord og uttrykk med tilknytning til særlig ungdommens forbruk og kultur har stått for en viktig del av lånordene i 50-årsperioden, f.eks.

Utover i perioden er det også kommet inn mange ord som er mer generelt knyttet til en ny livsstil hvor fritidsaktiviteter er et viktig element, f.eks. cruise, after skiing, caravan, aerobics, filofax, clubbing, bad taste-party.

Andelen ord og uttrykk fra «mat og nytelsesmiddel» og «sjøfart» i figur 2 har minket litt. Det samme gjelder andelen ord som bare brukes om forhold i engelsktalende land, de såkalte «eksotika».

Andelen ord i kategorien «sport» er nokså stabil gjennom hele perioden. Her kan vi supplere med resultatene fra Nils Kobberstads hovedoppgave fra 1999, som undersøker fotballspråket i avisene i tre tidsperioder: måneden juni 1938, 1968 og 1998 («The Influence of English on Norwegian in the Football Columns of Two Norwegian Newspapers: A Synchronic and Diachronic Study»). Ifølge denne oppgaven har antallet lånord økt betraktelig siden 1938, og andelen engelske ord i løpende tekst i 1998 ligger på 19,2 pr. 1000 ord.

Kategorien «allmennspråklige ord» er også ganske stabil i figur 2, mens ord og uttrykk fra «handel og økonomi» viser en nedgang på 1970-tallet for så å øke igjen mot slutten av 1990-åra. Dette kan ha sammenheng med den såkalte jappetida på 80-tallet, som blant annet resulterte i en del engelske ord og uttrykk fra forretnings- og finansverdenen: all time high, asset stripping, break even, buy-out, flagging, float, insider trading.

Den største økningen i figur 2 finner vi i en del av de emneområdene som hadde mindre enn 30 ord totalt, og som derfor er blitt slått sammen i gruppen «annet». Offshore/olje og edb er et par emneområder som så å si ikke fins i fremmedordbøkene fra 50- og tidlig 60-tall, men som kommer inn for fullt på 70-tallet med mange engelske lånord, f.eks. blowout, jack-up-rigg, roughneck (olje) og byte, bug, chip, joystick, diskett (edb). Mens oljeterminologien snart ble fornorsket, har dataspråket fortsatt å holde seg med mange engelske uttrykk, og datapublikasjoner har vist seg å være blant de tekstene som har høyest tetthet av engelske ord.

Hva med de neste 50 år?

En av de viktigste observasjonene i den omtalte hovedoppgaven om fotballspråket er at balansen mellom fotballterminologi og mer allmenne lånord er blitt endret siden 1938. Mens det eldste materialet hadde en overvekt av fotballtermer, var hoveddelen av materialet fra 1998 av den mer generelle typen. Dette kan tolkes som et symptom på at kontakten med engelsk i løpet av denne perioden er blitt stadig mer omfattende og intens. Fra en relativt begrenset posisjon med innflytelse innen en del godt definerte fagområder har det engelske språket i dag fått en stilling som leverandør av nye ord og uttrykk også i dagligspråket, og engelske uttrykk benyttes ofte selv der det fins dekkende ord og uttrykk på norsk. Dette, sammen med tendensen til at enkelte språklige «domener» etter hvert er blitt nesten fullstendig engelskdominert, har fått flere til å frykte en dyster framtid for det norske språket. Det er imidlertid viktig å huske på at mange av de engelske ordene som kommer inn, også i ordbøkene, går ut av bruk etter en tid eller får en fornorsket form. Ordforrådet er i stadig utvikling. Det er heller ikke slik at engelsk brukes av alle overalt. Sett i forhold til mengden språk som produseres i Norge i dag er andelen engelske ord sansynnligvis forsvinnende liten. Norsk kan sikkert tåle en mye større andel lånte ord og uttrykk uten å gå i oppløsning eller bli mindre anvendelig for språkbrukerne. En trøst er det kanskje at nettopp engelsk, som nå påvirker språksamfunn over hele verden, selv er blitt fullstendig forandret som følge av innflytelse fra andre språk uten at det ser ut til å skape problemer for brukerne.

-- Anne-Line Graedler er førsteamanuensis i moderne engelsk språk ved Universitetet i Oslo.