Nyno i bruk

AV JANNE BONDI JOHANNESSEN

Nyno er et unikt program. Det oversetter bokmål til nynorsk, og er laget i Distrikts-Norge (Bø i Telemark) av det lille firmaet Nynodata, ledet av Bjørn Seljebotn. Programmet har kommet i flere versjoner siden det kom ut første gang for noen år siden, og det har vært klare forbedringer hver gang. Her skal vi se nærmere på siste versjon, Nyno 3.13.

Programmet er svært brukervennlig og gir et hav av muligheter for egne innstillinger og valg. Man kan få oversatt hele dokumenter om gangen, eller taste inn enkeltsetninger for oversettelse. Man kan velge interaksjon med programmet underveis i prosessen eller la oversettelsen gå helautomatisk. Men det som kanskje virkelig imponerer, er alle innstillingene som gjelder språklige valg. Vi skal se på et par av dem før vi går over til å omtale selve oversettelsene.

Man kan velge mellom typer av bøyinger, som for eksempel bygda eller bygdi, ei klokke eller ei klokka. Man kan velge hvor streng nynorsken skal være med hensyn til tyske prefikser som an- og be-: anbefale eller tilrå, begynne eller byrje, og hva slags suffikser som skal brukes: bakkete, bakkut eller bakket, lydig eller lydug. I tillegg kan man velge ut enkeltord som skal være på den ene eller andre måten: myndigheit eller styresmakt, leilegheit eller husvære, anmarsj eller kjømda.

Undertegnede vil berømme Nyno for at programmet med disse valgmulighetene ikke er forutinntatt mot bruk av tradisjonelle «fy-ord». Det er vanskelig å forstå hvordan nynorsk skal kunne overleve som et naturlig språk dersom brukerne til enhver tid må stoppe opp og spørre seg om det og det ordet er lov å skrive. Spontan bruk av språket er nødvendig for at et språk, selv et skriftspråk, skal forbli levende. Da må man tillate at ord som språkbrukerne hører rundt seg i det daglige, for eksempel beskrive eller myndighet (eventuelt med en nynorsk variant som myndigheit), får ha en plass i språket.

Genitiv gir mange oversettelsesvalg, hvor man kan bestemme ulike oversettelser ved geografiske navn, andre navn eller organisasjoner og institusjoner. Valget står mellom s-genitiv, garpegenitiv (med sin) eller preposisjonsfrase. Også s-passiv gir valgmuligheter: Om det er hjelpeverbet verte eller bli som skal brukes. Til slutt vil vi nevne at man i stedet for å sette sammen en høyst personlig valgprofil kan velge standardinnstillinger fra områder som Hallingdal, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

La oss så se på hvor god Nyno er som oversetter. En kollega av meg som ikke er så stø i nynorsk, brukte Nyno for å oversette en eksamensoppgave. (Understrekningene i nynorskoversettelsen er gjort av undertegnede.)

(1a) Original bokmålstekst:
Skisser prinsippene for en venstrehjørneparser for kontekstfrie språk. Se først på en parser uten lenker (eng.: links). Forklar deretter hva lenker er og vis hvilke fordeler en kan ha av dem. Hvilke problemer kan oppstå når en prøver å anvende en venstrehjørneparser med lenker på unifikasjongrammatikker, og hvordan kan en unngå dem?

(1b) Nynos oversettelse:
Skisser prinsippa for ei venstrehjørneparser for kontekstfrie språk. Sjå først på ein parser utan bind (eng.: linken) sin. Forklar deretter kva <HOM:lenker> er og vis noko som fordeler ein kan ha av dei. Kva problem kan oppstå når ein prøver å bruke ein venstrehjørneparser med lekkjer på unifikasjongrammatikker, og korleis kan ein unngå dei?

Første setning er nesten perfekt, bortsett fra at programmet har valgt å gjøre venstrehjørneparser om til et hunkjønnsord, uten å endre selve substantivet. Det er jo litt merkelig, siden ordet parser finnes i bokmål, med hankjønnsekvivalenten parsar i nynorsk (begge riktig nok i en annen betydning ('en fra Persia') enn den i eksamensoppgaven, men det vet jo ikke programmet). Det er kanskje noe mer overraskende at det samme ordet blir hankjønn et par setninger ned i teksten. I annen setning har det derimot skjedd noe rart. Substantivet lenker er oversatt til bind, noe som er direkte galt. Da skulle man kanskje tro at substantivet lenker ikke finnes i Nynos ordliste, særlig siden programmet ikke har villet oversette det i neste setning heller. Men vi ser at lenker er oversatt til det riktige lekkjer i siste setning. Tenker vi etter, kan vi riktig nok se at når bind er den nynorske ekvivalenten, så tyder det på at programmet oppfatter ordet som et verb i presens, slik at det må ligge en svært mangelfull syntaktisk analyse til grunn. Nyno har også feilaktig lagt inn eiendomspronomenet sin, antagelig fordi det har tolket ordet i parentesen som en genitiv. Oversettelsen av sekvensen vis hvilke fordeler til vis noko som fordeler i tredje setning tyder også på at den syntaktiske forståelsen er liten.

Neste del av eksamensoppgaven (som omhandler et meget relevant emne!) er bedre:

(2a) Original bokmålstekst:
Gi en oversikt over feltet maskinoversettelse. Trekk inn strategier for oversettelse, samspillet mellom menneske og maskin og feltets historie. I hvilken grad vil du si at maskinoversettelse er mulig?

(2b) Nynos oversettelse:
Gi ei oversikt over feltet maskinomsetjing. Trekk inn strategiar for omsetjing, samspelte mellom menneske og maskin og historia til feltet. I kva grad vil du seie at maskinomsetjing er mogeleg?

Her er det bare substantivet samspillet som er feil oversatt, tilsynelatende til et verb. Det er til gjengjeld overraskende, siden samspillet ikke er et mulig verb på bokmål. (Da skulle det stått samspilte.)

Småord som kan ha flere betydninger, er problematiske for Nyno. I eksemplet nedenfor går programmet seg vill mellom determinativ- og pronomenbruken av ordet det:

(3a) Original bokmålstekst fra en NOU-rapport:
Når det iverksettes arbeidskamp, er det partene i den enkelte tvist som har ansvaret for de konsekvenser arbeidskamp påfører tredjemann.

(3b) Nyno-oversettelse:
Når den iverksettes arbeidskampen, er dei partane i den enkelte tvist som har ansvaret for dei konsekvensane arbeidskamp påfører tredjemann.

Et nytt trekk ved Nyno er at programmet ønsker å behandle sammensatte ord som feilaktig skrives atskilt – ofte kalt særskriving. Mange mener jo at dette er et tiltagende problem i norsk (uten at det så vidt vi vet, er gjort noen undersøkelse som underbygger dette). Det er modig gjort av produsentene å utstyre Nyno med denne muligheten, selv om det er lagt inn alle mulige forbehold, med advarsler der programmet mener det er grunn til å være i tvil. La oss først se et eksempel på at programmet gjør rett:

(4a) Hustruen spiste mango is etter sjampinjong suppen. (Original bokmålstekst)

(4b) Hustrua åt mangois etter sjampinjongsuppa. (Nyno-oversettelse)

Men programmet gjør ikke alltid rett, og da blir resultatet deretter:

(5a) I dag spiser en hustru suppe. (Original bokmålstekst)

(5b) I dag et ei hustrusuppe. (Nyno-oversettelse)

Nyno har altså visse svakheter på det syntaktiske planet, og det er tydeligst der programmet skal oversette ord som har flere betydninger, f.eks. som når ordet lenker enten må oversettes til verbet bind eller substantivet lekkjer. Derimot er Nyno svært god på ordplanet. Nedenfor er noen eksempler på mulige oversettelser foreslått av Nyno for en håndfull bokmålsord.

(6) Oversettelser av enkeltord:
belyst: klargjord, opplyst, konkretisert

verdighet: verdigheit, embete, vørdnad, stand, ære, autoritet, rang

begavelse: givnad, evne, talent, geni

tillitsfull: audmjukskap, audmjuke, audmykt (sic!)

Som man ser, er Nyno et innholdsrikt program som tar mål av seg til å være et hjelpemiddel ikke bare for å oversette til rett nynorsk, men også til rett variant innenfor et vidt spekter av muligheter. Til tross for at den versjonen som er omtalt her, er siste versjon, må jeg konkludere at viljen fremdeles er større enn evnen. På den annen side vet jeg at Bjørn Seljebotn og hans stab i Nynodata arbeider for å forbedre den syntaktiske forståelsen hos programmet, og jeg håper og tror dette vil føre til forbedrede utgaver i fremtiden. I mellomtiden vil jeg slutte meg til ordene fra min eksamensoppgaveoversettende kollega: «Verken Nyno eller jeg er perfekte, men sammen klarte vi å få til en bedre oversettelse enn vi ville klart hver for oss.»

-- Janne Bondi Johannessen er professor ved Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo.