Handlingsplan for styrking av norsk språk

AV OLA HAUGEN

Å styrke norsk språk mot presset fra engelsk er et hovedmål i Strategisk plan for Norsk språkråd 2000–2003. Målet for vårt arbeid med språkvern er å forebygge at norsk trues som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder (såkalt domenetap), og sikre at norsk språk tas i bruk på nye områder, også som fagspråk. Og språkvernet omfatter bokmål og nynorsk i samme grad. På rådsmøtet i februar i år vedtok Språkrådet en egen plan for styrking av norsk språk. Den har en rekke konkrete tiltak som vi ønsker å sette i verk i løpet av de nærmeste årene. Tiltakene retter seg mot tre målgrupper: allmennheten, barn og ungdom og næringslivet.

Prosjektrettede tiltak

Et aktivt, målrettet arbeid for språkstyrking i Norge må betraktes som en pionervirksomhet. Det er lite kunnskap om de praktiske, psykologiske og sosiale mekanismene som gjør at engelsk i dag vinner terreng på mange områder, og det er enda mindre sikker kunnskap om hvilke tiltak som vil kunne hindre en utvikling hvor norsk og andre mindre nasjonalspråk risikerer å lide domenetap. Vår tiltaksplan må ses i lys av den erkjennelsen. Vi satser på prosjektrettede tiltak Noen tiltak er forsøksprosjekter med et svært begrenset omfang med sikte på å få kontakt med og/eller kunnskap om en spesiell målgruppe eller kunnskap om effekten av en spesiell type tiltak. I første fase av arbeidet må vi være villige til å prøve og feile for å skaffe oss erfaring. Og nordisk og europeisk samarbeid for øvrig vil være viktig for å utveksle ideer og erfaringer. Men skal språkstyrkingsarbeidet lykkes på lengre sikt, vil det også kreves en del forsknings- og utredningsarbeid. Det er av den grunn ønskelig at språkvern og språkstyrking etableres som en akademisk, tverrfaglig disiplin ved universiteter og høyskoler i Norge og ellers.

Vern og styrking

Arbeidet vil dels være vern, dels styrking av norsk språk. Vernetiltak er først og fremst administrative tiltak, reguleringstiltak og lovgivning. De skal gjøre det vanskeligere å nedprioritere eller velge bort norsk i situasjoner hvor det er eller blir vanlig eller lettvint. Styrkingstiltak bør særlig ta sikte på å bevisstgjøre målgrupper om domenetap og verdien av å opprettholde norsk som fullgodt språk på alle områder. Målrettede stimuleringstiltak og holdningskampanjer kan være viktige virkemidler. Språkrådet må samtidig kunne gi relevante og gode språklige tilbud over et bredt spekter. Alle tiltak som bidrar til å øke folks språklige bevissthet, kunnskap og interesse, vil i seg selv bidra positivt i arbeidet for språkstyrking. Derfor ønsker vi å prioritere tiltak som tar sikte på å skape høyere bevissthet om domenetapsproblemet. De vil være viktige også fordi de kan bidra til å skape bred aksept for Språkrådets arbeid på området.

En del av tiltakene i planen vil kunne finansieres over vårt eget budsjett, mens mange av de mer omfattende prosjektene vil måtte basere seg på hel eller delvis ekstern finansiering. Det betyr at vår mulighet til å gjennomføre deler av planen er avhengig av at vi klarer å skaffe ekstra midler. Gjennomføringen av mange av tiltakene forutsetter dessuten et nært samarbeid med forskjellige typer virksomheter, institusjoner og fagfolk. Språkrådets plan for styrking av norsk språk må for øvrig ses i sammenheng med vårt arbeid med og vår plan for norsk språk og IKT omtalt annet sted i bladet.

Allmennheten

Denne målgruppen omfatter oss alle, men avgrenset til vår situasjon som privatpersoner og som samfunnsborgere, hvor våre språkholdninger og vår språkbruk i hovedsak påvirkes av mange av de samme kultur- og samfunnsforholdene. Planen angir for denne målgruppen 14 forskjellige tiltak, og mange av dem tar sikte på kartlegging og forskning som gir kunnskap om utviklingstendenser og forståelse av relevante psykologiske og sosiologiske mekanismer som påvirker språkholdninger og språkbruk.

Vi ønsker å stimulere til forskning som er relevant for språkstyrkingsarbeidet, ved å foreslå aktuelle temaer for doktorgradsforskning og hovedfagsoppgaver, også for andre fag enn norsk, og ved å tilby hovedfagsstipender for studenter som skriver oppgaver om forhold vi ønsker nærmere utredet. For å sikre et best mulig faglig grunnlag for sekretariatets arbeid blir det nødvendig å skaffe oversikt over relevant og ny forskning på området språkvern og språkstyrking. En bredt anlagt undersøkelse om folks språkholdninger vil bli vurdert, og det vil ellers settes av midler til meningsmålinger og oppdragsforskning. Språkrådet skal gjennom et år kartlegge språkformen i programmene til de viktigste norskspråklige fjernsynsselskapene for å se hvor stort innslaget av norsk er. Om resultatet skulle tilsi det, vil vi skape offentlig debatt om saken og ta initiativ til at det blir satt i verk tiltak for å øke andelen norskspråklige programmer. Kartleggingen vil dessuten gi grunnlag for å måle utviklingen over tid.

På rådsmøtet i 2002 skal det legges frem et forslag om å anbefale at det nedsettes et offentlig utvalg som på bred basis skal belyse det norske språkets stilling i fremtiden, herunder problemet med språklig domenetap. Hensikten med et slikt utvalg vil være å forankre språkvernarbeidet så bredt som mulig i befolkningen og å involvere myndighetene på en forpliktende måte.

Ellers vil vi sørge for at avisene regelmessig får tilsendt artikler og nyhetsstoff fra inn- og utland om domenetapsproblemet for å skape forståelse og interesse hos publikum for språkvernarbeidet.

Barn og unge

Barn og unge er på mange måter den viktigste målgruppen for språkstyrkingsarbeidet. Det er de som skal ta vare på norsk språk i fremtiden og føre det videre til nye generasjoner som et funksjonelt og fullgodt nasjonalspråk. Deres holdninger og valg blir derfor avgjørende for det norske språkets fremtid. Og fordi det ser ut til at engelsk språk setter et stadig sterkere preg på det språklige miljøet norske barn og ungdommer møter under oppveksten, må denne målgruppen ofres stor oppmerksomhet i språkstyrkingsarbeidet.

I planen er det satt opp 15 tiltak som retter seg mot barn og unge. Skolen vil naturlig nok være en viktig samarbeidspartner siden vi gjennom den når 13 årskull i den fasen av oppveksten hvor viktige holdninger formes. Vi vil arbeide for at temaet språkstyrking og domenetap blir tatt inn i læreplanene på forskjellige nivåer. Vi planlegger også å etablere en arbeidsgruppe med lærere som skal foreslå konkrete tiltak overfor grunnskolen og den videregående skole. Et slikt tiltak kan være å utarbeide en ressursperm for lærerne med informasjon om domenetapsproblemet og ideer til aktiviteter: prosjektkonkurranser, registrering av engelsk i nærmiljøet, konkurranser om gode avløserord og lignende.

Flere tiltak gjelder det språket elevene møter gjennom bruk av IKT. Vi vil skaffe oss kunnskap om innslaget av norsk og kvaliteten på norsk språk i elektroniske læremidler, pedagogisk og annen programvare som brukes i skolene, og dataspill. Vi ønsker gjennom et forskningsarbeid å få undersøkt mer generelt barn og unges bruk av IKT og den innvirkningen den har på deres egen språkbruk og språkholdninger.

Men vi må også forsøke å finne samarbeidspartnere som gjør det mulig å få kontakt med og påvirke ungdomskulturen utenfor skoleverket. For eksempel vil vi i samarbeid med det norske populærmusikkmiljøet og musikkorganisasjonene vurdere tiltak som stimulerer produksjon og fremføring av norskspråklige sangtekster.

Universiteter og høyskoler

Innenfor universitets- og høyskoleområdet må språkstyrkingsarbeidet ta hensyn til at bruk av engelsk og andre fremmedspråk i mange sammenhenger vil være nødvendig og ønskelig. Språkrådets holdning er at det er viktig å finne en fornuftig balanse mellom norsk og engelsk både som undervisningsspråk, forskningsspråk og som språk i lærebøker og annen pensumrelatert lesning. Norskspråklige lærebøker bør være det normale i grunnutdanningen, og undervisningsspråket bør normalt være norsk. Det er videre viktig å sørge for at institusjonene bevisstgjør seg problemet, og at vi får informasjon som gjør at vi kan følge med utviklingen.

Flere av tiltakene dreier seg nettopp om å skaffe kunnskap om forholdene gjennom kartlegging. Det vil være nødvendig for å påvirke holdninger og for å kunne sette i verk relevante tiltak. Vi ønsker blant annet å kartlegge bruken av engelsk som undervisningsspråk innen universitets- og høyskoleområdet og iverksette tiltak for å styrke bruken av norsk dersom det viser seg nødvendig. Vi ønsker også å etablere en regelmessig registrering av undervisningsspråket slik at utviklingen kan følges over tid. Vi vil kartlegge de områdene innenfor forskning og høyere utdanning hvor engelsk er særlig mye brukt, og hvor bruken er særlig problematisk. I den forbindelse vil det være aktuelt å iverksette konkrete fagspråk- eller terminologiprosjekter i samarbeid med enkelte undervisningsinstitusjoner.

Det samme målet har vi når vi vil ta initiativ overfor myndighetene for å få vurdert om formidling av forskning til allmennheten kan være et av kravene i reglementene for høyere utdanning og doktorgrad. Da vil vi for eksempel kunne oppnå at obligatoriske prøveforelesninger og artikkelskriving skjer på norsk.

Holdningsskapende tiltak vil også være viktige. Blant annet vil vi spre artikler og debattstoff gjennom universitets- og høyskolepublikasjoner om norsk språk og domenetapsproblemet. Målet er å bevisstgjøre studenter og lærere og skape et engasjement og en forståelse for den faren som omfattende bruk av engelsk vil kunne være.

Næringslivet

Bedrifter og organisasjoner i norsk næringsliv utgjør en viktig språkbrukssektor, og deler av næringslivet fungerer som en viktig innfallsport for engelsk i Norge. Samtidig er dette et omfattende, sammensatt og lite undersøkt felt. I næringslivet er bruken av engelsk knyttet til så ulike forhold som markedsføring og konkurransekraft, innsynsrett, intern og ekstern kommunikasjon og helse, miljø og sikkerhet, og bruken kan ses fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersynspunkt. Det er behov for å kartlegge så vel omfang som problemer og å bedre dialogen med næringslivet generelt.

Vi ønsker å kartlegge bruk av engelsk i næringslivet blant annet ved å gjøre en undersøkelse i samarbeid med et meningsmålingsinstitutt, bransjeforeninger og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Resultatet må gi grunnlag for sammenlikninger over tid. Vi vil også få undersøkt språkproblemer og -behov spesielt knyttet til bruk av engelsk innenfor en eller flere avgrensede sektorer av arbeidslivet, for eksempel sykehussektoren. Her vil det være aktuelt å se særlig på arbeidsmiljøsiden (helse, miljø og sikkerhet). Vi vil også vurdere å utplassere en eller to personer i større bedrifter i et halvt eller ett år for å lære, yte assistanse, styrke den språklige bevisstheten og bidra til bevissthet om domenetapsproblemet på den konkrete arbeidsplassen. Et slikt samarbeid vil kunne gi gjensidig nytte ved at det også tilfører Språkrådet verdifull kompetanse og nyttige kontakter. På bakgrunn av erfaringene fra slike tiltak som er nevnt ovenfor, vil vi gjennomføre en holdningskampanje rettet mot næringslivet for å skape interesse for språkspørsmål og styrke norsk språk i denne sektoren.

Føre var

Vår handlingsplan for språkstyrking er ambisiøs, og jeg håper at vi vil klare å skaffe til veie tilstrekkelige midler til at vi kan gjennomføre de fleste tiltakene. Forhåpentligvis er denne planen den første av mange og starten på et langsiktig arbeid med å overvåke språksituasjonen i Norge og styrke bruken av morsmålet. Vi vet ikke med sikkerhet hvordan den omfattende bruken av engelsk vil påvirke vår og fremtidige generasjoners språkbruk, men Språkrådet mener at det er riktig å være føre var.

-- Ola Haugen er leiar i Norsk språkråd.