Barn og unge leser mindre

AV ODD VAAGE

Ingen barn og unge har som dagens generasjon hatt et slikt mangfold av tilbud når det gjelder lesestoff. Nesten hvor de snur og vender seg, er det en tekst som retter seg mot dem. Også fjernsynsseing kan omfatte relativt mye lesing, på samme måte som Internett-bruk. Det er vanskelig å måle all lesing siden aktiviteten dekker et så vidt spekter og er knyttet til svært mange andre former for aktivitet. Statistisk sentralbyrås mediebruksundersøkelser fanger opp bruk av de trykte massemediene aviser, ukeblad, tegneserieblad, tidsskrift/fagblad og bøker utenom skolearbeid. I disse undersøkelsene har vi siden 1991 målt bruken av mediene og har sammenlignbare tall fram til i dag (Vaage 2000).

Mindre lesing i løpet av 90-tallet

Det vi skal se på i denne artikkelen, er i første rekke utviklingen av barn og unges lesevaner. Undersøkelsene gir et klart bilde av at de bruker mindre tid til lesing av de tradisjonelle trykte mediene i dag enn de gjorde for få år siden. Det gjelder alle aldersgrupper fra 9 til 24 år. At de bruker mindre tid på tradisjonelle trykte medier nå enn før, er noe de for øvrig har til felles med de voksne. I gjennomsnitt har tiden til lesing blant barn og unge gått ned med 15 minutter, eller omtrent 20 prosent fra 1991 til 1999. Særlig har endringen i aldersgruppen 16–19 år vært stor. Blant disse har nedgangen vært på 25 minutter, eller omtrent 40 prosent.

Tabell 1

Tid brukt til lesing per dag etter alder i 1991, 1995 og 1999. Minutter

Både gutter og jenter leser mindre

Vi finner liten forskjell i den tiden gutter og jenter bruker på å lese trykte medier. Både blant barn og unge er nivået på lesing generelt nokså likt, og nedgangen på 90-tallet har vært nokså parallell.

Jentene har likevel hatt en noe større nedgang enn guttene. Blant jentene har nedgangen i lesing i disse åra vært på 38 prosent, mens den har vært på 30 prosent blant de yngste, og på 26 prosent blant de eldste guttene.

Flere leser ikke, færre bruker mye tid til lesing

Selv om det har vært en gjennomsnittlig nedgang i lesingen, er det ikke dermed sagt at dette er jevnt fordelt. Det kan godt tenkes at en stor gruppe som leser nokså lite, leser enda mindre, mens andelen som leser mye, har økt. Slik er ikke situasjonen. Det er både flere som ikke leser noe i løpet av en dag, og færre som leser mye. Blant gutter i alderen 9–15 år har andelen som ikke leser noe, økt fra 11 til 26 prosent fra 1991 til 1999. Blant jentene i samme aldersgruppe har andelen ikkelesere derimot holdt seg på 17 prosent. Andelen i disse to gruppene som leser en time eller mer per dag, har derimot gått betydelig ned i denne perioden. Blant guttene har det vært en nedgang fra 30 til 16 prosent, blant jentene har nedgangen vært fra 35 til 16 prosent.

Vi finner en tilsvarende utvikling blant de unge mellom 16 og 24 år. Blant guttene har det fra 1991 til 1999 vært en økning i andelen som ikke leser noe i løpet av en dag, fra 6 til 12 prosent og blant jentene fra 9 til 20 prosent. Andelen som leser en time eller mer per dag, har gått ned fra 54 prosent til 34 prosent blant guttene. Blant jentene har nedgangen vært fra 47 til 24 prosent.

Nedgang i lesing av alle medier

Hittil har vi sett på lesing av trykte medier generelt. Fordeler vi lesingen på de ulike mediene, ser vi at nedgangen i lesing blant barn og unge gjenspeiler seg i alle mediene. Særlig har andelen som leser ukeblad i løpet av en dag, gått ned. Blant 9–15-åringene har det også vært en betydelig nedgang i lesing av tegneserier fra 1991 til 1999. Blant de unge er nedgangen særlig knyttet til tidsskrift/fagblad, aviser og bøker.

Tabell 2

Andelen som bruker trykte medier per dag i 1991, 1995 og 1999. 9–15 og 16–24 år. Prosent

Nedgang blant leserne

Det er ikke slik at nedgangen i tiden brukt til de ulike trykte mediene bare skyldes at det er flere som ikke leser disse mediene per dag. De som leser, bruker også mindre tid. Både blant barn og ungdom er det særlig tiden som brukes til ukeblad, som har sunket. Også avis- og tegneserieleserne bruker noe mindre tid per dag nå enn tidlig på 90-tallet. Bok- og tidsskriftleserne bruker derimot ikke mindre tid til denne lesingen enn tidligere.

Mer av mediebruken går til fjernsyn

Hva betyr denne nedgangen i lesing for annen mediebruk? I 1991 var lesing av trykte medier 18 prosent av den tiden 9–15-åringene brukte på medier per dag. I 1999 representerte den kun 9 prosent.

For 16–24-åringene var dette forholdet 17 mot 13 prosent. Radiolyttingen har også hatt en nedgang blant disse gruppene i denne perioden. Mye av denne tiden er blitt overtatt av fjernsynsseing. Relativt sett bruker derfor barn og unge mer tid foran fjernsynet i forhold til andre medier nå enn på begynnelsen av 90-tallet.

Pc-en betyr foreløpig lite

I denne perioden har også pc-bruk kommet for fullt. Foreløpig er denne aktiviteten ikke så omfattende at den har stor betydning for annen medieaktivitet for barne- og ungdomsgruppen som helhet. I 1998 representerte hjemme-pc-bruken, inkludert bruk av Internett, 7 prosent av den samlete mediebruken. Mediebruken samlet, pc-bruk iberegnet, er dessuten på et lavere nivå nå enn tidlig på 90-tallet.

Likevel kan vi si at radio og de trykte mediene, som retter seg mot bare én av våre sanser, mister brukere. Dette skjer til fordel for fjernsynsseing og pc-bruk, som med bevegelige bilder og lyd retter seg mot flere sanser.

Fallende bokinteresse blant barna

I Statistisk sentralbyrås kulturbruksundersøkelser ble det i 1994 og 1997 stilt spørsmål om bl.ass. interessen for å lese bøker og ukeblad (Vaage 1998). Disse tallene viser en utvikling som går i retning av at aldersgruppen 9–15 år mister interesse for å leser bøker. I 1994 var det 30 prosent i denne gruppen som sa at de var meget interessert i å lese bøker. Andelen sank til 17 prosent i 1997. Andelen som sa de var lite eller ikke interessert i å lese bøker, steg fra 40 til 53 prosent. Interessen for ukeblad har endret seg mindre. Det har også vært mindre endringer i interessen for å lese disse mediene blant gruppen 16–24 år. Tendensen er likevel at interessen er dalende også for dem. Resultatene fra kulturbruksundersøkelsen 2000 vil vise om utviklingen forsetter i samme retning.

Alt i alt viser undersøkelsene at både leseaktiviteten og interessen for lesing har sunket. Solheim og Tønnessen (1998) påpeker at pedagogisk forskning og praksis tyder på at man må være oppmerksom på sammenhengen mellom lesing og skriving. Når leseaktiviteten nå synker blant barn og unge, kan en ikke se bort fra at dette kan ha negativ betydning for både lese- og skriveferdigheten til den oppvoksende generasjon.

Kilder:

• Solheim, R. G og Tønnessen, F. E (1998): Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 2. klassetrinn. Rapport '98, Senter for leseforskning, Høgskolen i Stavanger
• Vaage, Odd Frank (2000): Norsk mediebarometer 1999, Statistiske analyser 36, Statistisk sentralbyrå
• Vaage, Odd Frank (1998): Norsk kulturbarometer 1997, Statistiske analyser 25, Statistisk sentralbyrå

-- Odd Vaage er prosjektleiar i Statistisk sentralbyrå med ansvar for medie-, kultur- og tidsbruksundersøkingar.