Hva heter levnetsløp på latin?

AV SVEIN NESTOR

Det spørsmålet er det umulig å svare på dersom en ikke vet hva levnetsløp betyr, og noe svært vanlig ord er det jo ikke. Minst like sjeldne er enkelte andre sammensetninger der ordet levnet inngår, f.eks. vellevnet og skjørlevnet, som betyr henholdsvis «overdådig levevis med hensyn til mat og drikke» og «usedelig liv». Noe vanligere er levnetsmidler, som betyr «matvarer», som er midler til å holde oss i live, og levnetsbeskrivelse, som betyr «biografi; personlige opplysninger». Det usammensatte ordet levnet, som også er sjeldent, betyr «liv, livsførsel, livsløp».

Vi har nå rukket å nevne to ord som ender på -løp, og som betyr omtrent det samme: levnetsløp og livsløp. La oss så forsøke å se på hva «løp» kan hete på latin.

Et løp kan for eksempel være en konkurranse, og det er et latinsk ord. Altså kan vi gjette på at dette ordet inneholder et element som betyr «løp». To som løper om kapp, kan være konkurrenter.

Mange ord fra latin begynner med kon-, f.eks. kondensere «fortette», konstruere «bygge opp», konservere «bevare», og da sier det seg selv at kon- ikke kan bety «løp». Da sier det seg også selv at -anse i konkurranse heller ikke kan ha denne betydningen, for etterleddet -anse opptrer i mange andre ord, f.eks. kompetanse, dekadanse, referanse, uten at betydningen «løp» hører med i dem. Av ordet konkurranse står da bare -kurr- igjen, så vi må tro at betydningen «løp» skjuler seg der.

Dersom vi slår opp i ordboka på kurr-, finner vi bare kurrentskrift som passer helt både med skrivemåte og betydning, for det ordet forklares som «kursiv», som ligner på elementet kurr-, men som ikke er identisk med det. Det er noe som heter «løpende tekst», så kanskje kursiv betyr «løpende (skrift)»? Den heller iallfall forover, slik som en som løper gjør.

Men vi er ikke helt i mål i løpet vårt, for skrivemåten kurr- kan ikke være latin av den enkle grunn at bokstaven k nesten ikke var i bruk på det språket – de brukte c. Så la oss se på det med c.

Slår vi opp i ordboka på curr-, finner vi bare ett oppslag som begynner med akkurat den bokstavsekvensen: curriculum vitae, som forklares som «levnetsløp». Altså har vi funnet svar på spørsmålet i overskriften.

Men vi bør i tillegg vite at «liv» heter vita på latin. Legg også merke til at det betydningselementet som kommer først på norsk: levnets-, kommer sist på latin, mens det som kommer sist på norsk: -løp, svarer til det som kommer først på latin. Og siden levnets er genitiv av levnet, må vi gjette på at vitae er genitiv av vita.

Curriculum vitae har blitt et moteord i norsk i de siste årene, særlig i stillingsannonser, der søkerne blir bedt om å sende inn CV eller cv, som altså er forkortelser for curriculum vitae. CV eller cv er hankjønn eller intetkjønn på norsk, altså en cv – cv-en eller et cv – cv-et.

CV uttales selvsagt seve, men uttalen av curriculum vitae er ikke like opplagt. Det skal være med trykk på i-en i curriculum, og vitae skal uttales vitæ – med trykk på i-en her også.

Dersom en bruker den fulle latinske formen curriculum vitae i en norsk tekst, så er ordet bare intetkjønn, antakelig fordi curriculum er intetkjønn på latin. I flertall heter det enten curriculum vitae akkurat som i entall, eller curriculum vitaeer. Den siste formen ser temmelig påfallende ut med bokstavkombinasjonen -aeer på slutten, som består av den latinske genitivsendelsen -ae, som er helt normal, pluss den norske flertallsendelsen -er, som også er helt normal.

Curriculum vitae heter på latin curricula vitae i flertall. Denne bøyningen kan vi sammmenligne med det velkjente ordet pensum, som i flertall heter pensa på latin, og denne flertallsformen brukes også på norsk. Formen vitae kjenner vi igjen fra acqua vitae «livets vann», som senere blir til akevitt. Og selv den som ikke vet at latin vita betyr «liv», vet jo at vital (av latin vitalis) betyr «levende, livskraftig», så egentlig så har vi en del skjulte latinkunnskaper.

-- Svein Nestor er førstekonsulent i Norsk språkråd.